De svakeste skolene taper på lærernorm

En lærernorm setter et tak for hvor mange elever det skal være per lærer i klasserommet. I Stortinget har både SV og Kristelig Folkeparti foreslått å lovfeste en lærernorm i grunnskolen som skal gjelde alle skoler. I tillegg har Arbeiderpartiet tatt til orde for en lærernorm på kommunenivå. Det er problematisk på mange områder, mener Høyre.

-Flere lærere er selvsagt veldig bra. Utfordringen er imidlertid de store lokale variasjonene mellom hvilke elever, klassetrinn og skoler som trenger ekstra lærere. Vi må målrette innsatsen mot de elevene som trenger det mest, sier Kent Gudmundsen.

Umulig å nå kravet

SVs lærernorm som gjelder på skolenivå, med maksimum 15 elever fra 1.-4. trinn og maksimum 20 elever fra 5.-10. trinn, vil utløse et behov for 2.802 flere lærer-årsverk over natten. Arbeiderpartiets lærernorm på kommunenivå vil gi et behov for 1.775 lærer-årsverk. Det vil bety at mange kommuner vil få vanskeligheter med å oppfylle de nye kravene.

-Selv om vi utdanner og videreutdanner mange flere lærere i årene fremover, vil lærere fremdeles være et knapphetsgode. En lærernorm setter lokaldemokratiet til side og binder opp ressursene til de som har minst behov for det. Også innenfor kommunene. Vi må sikre en god skolegang for alle, uavhengig av hvor de bor eller hvilken bakgrunn de har, fortsetter Gudmundsen.

Får halvparten av lærerne

Får Arbeiderpartiet gjennomslag for sitt forslag med lærernorm, vil dette samtidig bety at 870 av de 1775 lærer-årsverkene vil tilfalle Oslo og Akershus. Det betyr at to fylker forsyner seg med halvparten av lærerne det vil være behov for. Oslo og Akershus er blant toppen når det kommer til skoleresultater og skolekvalitet, mens andre fylker med svakere skoleresultater ikke vil få i nærheten det samme. I tillegg vil rekrutteringsutfordringene bli enda større. Dette vil medføre flere ufaglærte eller at andelen uten relevant fordypning i undervisningsfagene øker.

-Skolene med de største utfordringene blir også de største taperne. De vil ikke motta en eneste ny lærerstilling. Det er betenkelig all den tid vi som storsamfunn skal prøve å motvirke en del av disse utviklingstrekkene, insisterer Gudmundsen.

Flere lærere med tidlig innsats

Regjeringen og samarbeidspartiene har allerede bevilget 1,3 milliarder kroner i de fire årene vi har samarbeidet for å sikre flere lærere inn mot barnetrinnet. Disse midlene er fordelt over rammen til kommunene slik at alle får ta del i løftet mot tidlig innsats. Dette har gitt resultater og i 2016 ble det 986 flere lærere i grunnskolen. Ved utgangen av i år vil vi se ytterligere resultater av den videre satsingen.

-Dette viser jo at regjeringen har fått til gode løsninger for flere lærere sammen med KrF og Venstre. Jeg er tilhenger av hvordan vi skal bruke ressursene i skolen best mulig og er åpen for å diskutere hvordan vi kan styrke dette arbeidet ytterligere. Løsningen er imidlertid ikke å styre skolene i Norge ved hjelp av en matteformel fra et kontor i Oslo, avslutter Gudmundsen.

Les mer om Høyres skolepolitikk her.