Ulv i norsk natur
Norsk ulvepolitikk er en balansegang mellom to hovedhensyn: På den ene siden står hensynet til ulven som truet art. På den andre siden står hensynet til den viktige beitenæringen.
Våren 2016 kom et bredt flertall på Stortinget (inkl. Høyre og Ap) frem til et forlik om forvaltningen av ulv i Norge. Enigheten innebar et mål om at ulvebestanden i Norge skulle bestå av 4-6 familiegrupper. Samtidig ble flertallet enig om at forvaltningen av ulv i Norge skulle skje innenfor rammene av Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Naturmangfoldloven handler om å ta vare på norske arter, spesielle naturområder, og lignende, mens Bernkonvensjonen er en europeisk avtale som verner europeiske arter av planter og dyr og deres leveområder.
I praksis betyr dette at selv om ulvebestanden er høyere enn bestandsmålet på 4-6, så må Naturmangfoldlovens og Bernkonvensjonens vilkår være oppfylt for at regjeringen skal kunne godkjenne felling av ulv.
Det er nå flere ulv i Norge enn det bestandsmålet tilsier. Det ble derfor åpnet for lisensjakt (jakt som skal redusere skader på beitedyr) på inntil 32 ulv i Hedmark. Dette vedtaket ble klaget inn til Klima- og miljødepartementet. De fikk vurdert spørsmålet av lovavdelingen i Justisdepartementet. Naturmangfoldloven krever et visst potensial for skade på beitedyr og annet før felling kan godkjennes. Lovavdelingen tolket Naturmangfoldloven dithen at skadepotensialet ikke var godt nok dokumentert til at departementet kunne avvise klagen. Derfor konkluderte Justisdepartementet med at det ikke er hjemmel, verken i Naturmangfoldloven eller Bernkonvensjonen, for å felle disse ulvene.
Vi står dermed overfor en krevende situasjon i forvaltningen av ulv. Vi ligger over bestandsmålet, men siden det ikke er stort nok dokumentert skadepotensial, så er ikke lovens vilkår for felling oppfylt. Loven åpner bare for felling når et tilstrekkelig skadepotensial er sannsynliggjort, og det ikke er andre tilfredsstillende løsninger enn felling.
Vi arbeider nå med å finne løsninger som gjør at Stortingets enighet om ulveforvaltningen kan gjennomføres innenfor lovverket og de internasjonale forpliktelsene våre.
Derfor har Klima- og miljøministeren nå satt i gang et arbeid med sikte på å gjøre Bernkonvensjonens regler bedre reflektert i naturmangfoldloven og praktiseringen av den. Regjeringen vil vurdere endringer for å sikre at naturmangfoldloven og praktiseringen av den er på linje med Bernkonvensjonen. En slik endring vil kunne gi økt fleksibilitet i forvaltningen, og et noe bredere rettslig grunnlag for uttak av ulv. I tillegg er regjeringen i gang med flere tiltak for å sikre en god balansegang mellom å ta vare på folks eiendomsrett, og å ta vare på ulven som art.
For eksempel skal vi:
Disse tiltakene regjeringen nå er i gang med, har som mål å redusere den utryggheten mange føler. Det er derfor vi vil overvåke ulvens adferd tettere, og det er derfor vi ønsker å fylle ut det rettslige rammeverket der mulighetene i Bernkonvensjonen i dag ikke er fullt ut fulgt opp i norsk lov.
I denne krevende situasjonen er det viktig å finne gode veier videre, på grunnlag av Stortingets vedtak om bestandsmål, norsk lov og de internasjonale avtalene som Norge har sluttet seg til. Dette er utgangspunktet for den sak regjeringen skal komme til Stortinget med.
I praksis betyr dette at selv om ulvebestanden er høyere enn bestandsmålet på 4-6, så må Naturmangfoldlovens og Bernkonvensjonens vilkår være oppfylt for at regjeringen skal kunne godkjenne felling av ulv.
Det er nå flere ulv i Norge enn det bestandsmålet tilsier. Det ble derfor åpnet for lisensjakt (jakt som skal redusere skader på beitedyr) på inntil 32 ulv i Hedmark. Dette vedtaket ble klaget inn til Klima- og miljødepartementet. De fikk vurdert spørsmålet av lovavdelingen i Justisdepartementet. Naturmangfoldloven krever et visst potensial for skade på beitedyr og annet før felling kan godkjennes. Lovavdelingen tolket Naturmangfoldloven dithen at skadepotensialet ikke var godt nok dokumentert til at departementet kunne avvise klagen. Derfor konkluderte Justisdepartementet med at det ikke er hjemmel, verken i Naturmangfoldloven eller Bernkonvensjonen, for å felle disse ulvene.
Vi står dermed overfor en krevende situasjon i forvaltningen av ulv. Vi ligger over bestandsmålet, men siden det ikke er stort nok dokumentert skadepotensial, så er ikke lovens vilkår for felling oppfylt. Loven åpner bare for felling når et tilstrekkelig skadepotensial er sannsynliggjort, og det ikke er andre tilfredsstillende løsninger enn felling.
Vi arbeider nå med å finne løsninger som gjør at Stortingets enighet om ulveforvaltningen kan gjennomføres innenfor lovverket og de internasjonale forpliktelsene våre.
Derfor har Klima- og miljøministeren nå satt i gang et arbeid med sikte på å gjøre Bernkonvensjonens regler bedre reflektert i naturmangfoldloven og praktiseringen av den. Regjeringen vil vurdere endringer for å sikre at naturmangfoldloven og praktiseringen av den er på linje med Bernkonvensjonen. En slik endring vil kunne gi økt fleksibilitet i forvaltningen, og et noe bredere rettslig grunnlag for uttak av ulv. I tillegg er regjeringen i gang med flere tiltak for å sikre en god balansegang mellom å ta vare på folks eiendomsrett, og å ta vare på ulven som art.
For eksempel skal vi:
- forelegge for Justis- og beredskapsdepartementet spørsmålet om naturmangfoldloven kan gi hjemmel for felling på grunn av ulvens negative effekt på jaktretten.
- ha lav terskel og høy beredskap for å felle ulv når den kommer i nærheten av beiteområder og utgjør en risiko for skade på beitedyr.
- ha lav terskel for å felle ulv hvis den viser uønsket adferd i nærheten av folk. Klima- og miljøministeren har bedt Miljødirektoratet om en faglig vurdering av om det har skjedd endringer i ulvens adferd: Har den er blitt mer nærgående og mindre folkesky? Kan dette medføre større fare for mennesker?
- styrke Statens naturoppsyns bemanning av lokale rovviltkontakter for å sikre at de kommer raskt til stedet når det kan være risiko for skade.
- systematisk overvåke og dokumentere om flere ulv betyr et endret skadepotensial både i og utenfor ulvesonen.
- utrede mulige økonomiske kompensasjonsordninger for tap av eventuelle rettigheter eller andre belastninger innenfor ulvesonen.
- gjennomføre en ny uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge.
- samarbeide med Norges jeger- og fiskerforbund om å utvikle informasjon og veiledning om forvaltning av elgbestander i yngleområder for ulv. Jegere og rettighetshavere kan til en viss grad kompensere for tilstedeværelse av ulv ved å endre jaktstrategi, slik at jaktuttaket ikke blir redusert i like stort omfang. Det er satt av egne midler til Norges jeger- og fiskerforbund i 2017 til dette arbeidet.
Disse tiltakene regjeringen nå er i gang med, har som mål å redusere den utryggheten mange føler. Det er derfor vi vil overvåke ulvens adferd tettere, og det er derfor vi ønsker å fylle ut det rettslige rammeverket der mulighetene i Bernkonvensjonen i dag ikke er fullt ut fulgt opp i norsk lov.
I denne krevende situasjonen er det viktig å finne gode veier videre, på grunnlag av Stortingets vedtak om bestandsmål, norsk lov og de internasjonale avtalene som Norge har sluttet seg til. Dette er utgangspunktet for den sak regjeringen skal komme til Stortinget med.
