Høyre styrker norsk terrorberedskap

Regjeringens viktigste ansvar er å sørge for innbyggernes sikkerhet og samfunnets trygghet.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland er fornøyd med at beredskapen er styrket i Norge.
-Når det nasjonale beredskapssenteret står klart til høsten vil Norges evne til å håndtere terror og alvorlig kriminalitet være sterkere enn noensinne, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

 

-Nordmenn skal oppleve trygghet i hverdagen. Samfunnssikkerhet og beredskap er et av regjeringens viktigste satsningsområder, legger hun til.

Økende trussel

Denne uken presenterte PST sin årlige trusselvurdering. Terrorangrep vurderes som en av de mest alvorlige truslene. Ifølge PST har antall terrorangrep i Vesten blitt mer enn doblet fra 2018.

I sin nye trusselvurdering likestiller PST trusselen fra høyreekstreme med den fra ekstreme islamister.

-En viktig forutsetning for at PSTs trusselvurdering skal nå sin hensikt, er at den brukes aktivt. Både offentlige og private aktører må vurdere trusselvurderingens relevans og konsekvens for egen virksomhet, og vurdere eventuelle forebyggende tiltak, sier Mæland.

Les mer på PST sine sider.

Norsk politiberedskap er styrket

-Grunnberedskapen er blitt styrket i hele landet. Dette er blant annet gjort gjennom politireformen, sier Mæland.

Mæland forklarer at når kriminaliteten endrer seg må også politiet endre seg. Politireformen er svaret på den nye kriminaliteten vi ser i Norge.

Etter tragedien den 22. juli 2011 ble norsk politi gjennomanalysert. Behovet for en reform ble kartlagt i to viktige rapporter: politianalysen og Gjørv-kommisjonens rapport.

Les mer om regjeringens oppfølging etter 22. juli: De viktigste tiltakene her.

Innen 2020 når vi målet om to politifolk per tusen innbygger. Politidistriktene har blitt større, sterkere og mer robuste. Treningsmengden og kompetansen til politiet har økt. Alle politidistriktene skal ha godt trent personell som kan håndtere krevende trusselsituasjoner.

Beredskapstroppen tilgjengelig på fem minutter

Det nye beredskapssenteret vil så klart til høsten. Da vil alle de nasjonale beredskapsressursene være samlet på ett sted.

– Med kort responstid, umiddelbar tilgang på helikoptertransport og med riktig utstyr, vil det medføre en vesentlig styrking av den nasjonale beredskapen, sier Mæland.

Hun viser til at de nasjonale beredskapsressursene har blitt styrket slik at de nå har en reell kapasitet i et større geografisk område. Beredskapstroppen har økt med nærmere 60 prosent og er nå tilgjengelig på fem minutters responstid.

Samarbeid med Forsvaret

Politiets samarbeid med Forsvaret og andre nødetater er utvidet og styrket.

– Det er opprettet en årlig nasjonal kontra-terrorøvelse, som politiet har ansvaret for å lede og gjennomføre med støtte fra Forsvaret og andre samarbeidspartnere, forklarer Mæland.

I 2015 fikk vi nasjonal prosedyre om nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold, også kalt PLIVO.

Forebygging og digital tilnærming

Den norske handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lansert i 2014, og har tiltak rettet mot alle former for ekstremisme.

-Et viktig mål her er å fange opp personer i risikosonen og møte dem med tiltak som virker, sier Mæland.

Last ned handlingsplanen her (pdf).

Implementering av sikkerhetsloven og videreutvikling av Nasjonalt cybersikkerhetssenter vil styrke sikkerhetsarbeidet mellom myndigheter og virksomheter, på tvers av samfunnssektorene.

– Styrking av norsk politiberedskap, oppfølging av sikkerhetsloven og kontinuerlig forebyggende arbeid mot radikalisering bidrar til at vi i 2020 står sterkere rustet til å håndtere de utfordringer vi møter når det gjelder terrorisme, avslutter Mæland.

Les mer om hva regjeringen har fått til innen justis og beredskap her.