Det ingen vil du skal vite om Norgespris 

Norgespris høres trygt ut, men «den lille skriften» skjuler både økte kostnader, mer byråkrati og en risiko for at du ender opp med å betale staten, ikke omvendt.

Thorheim
Bård Ludvig Thorheim fra Nordland sitter i stortingets energi- og miljøkomité. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Norgespris høres trygt og folkelig ut. Men bak navnet skjuler det seg en ordning som over tid vil gjøre strømmen dyrere, nettleien høyere og svekke norske arbeidsplasser. Fastpris på 50 øre høres enkelt ut, men sluttsummen med skjulte ekstrakostnader betales til slutt av deg. 

Regjeringen gir inntrykk av at de kutter i strømprisen. Men samtidig pålegger de nettselskapene å håndtere et komplisert nytt system. Det betyr mer byråkrati, flere ansatte – og høyere kostnader. Og den regningen havner, som alltid, på strømregningen din.  

I tillegg planlegger regjeringen å hente penger tilbake fra deg dersom strømprisen i snitt blir lavere enn 40 øre. Så hvis Olga (80) analyserer neste års fremskrivinger av magasinbeholdning feil, variasjoner i nedbør og energimarkedet i Norden og Europa for øvrig – kan det gå galt å tegne Norgespris. 

Med Norgespris kan du ende opp med å skylde staten penger. Hvis strømprisene blir lave igjen, er det litt kjipt. Da er det ikke staten som betaler deg, men du som betaler staten. 

Selv om det er lite som gleder Støre-regjeringen mer enn å dra inn penger fra skattebetalerne, har vi i Høyre et bedre forslag: Når staten tjener ekstraordinært på høye strømpriser, skal vi dele overskuddet med alle – direkte på strømregningen. Vi kaller det Folkeutbytte. Ikke skatteøkning. Ikke byråkrati. Bare rettferdig tilbakebetaling rett på strømregningen.  

Samtidig vil vi at du skal kunne inngå Tryggpris-avtale – en gunstig fastpris på en viss mengde strøm som du selv bestemmer. Det gir deg forutsigbarhet, ikke skjulte kostnader forkledd som statlig støtte.

Strømpriser
Høyre vil ha billigere strøm til alle, ikke skjule ekstrakostnader – forkledd som statlig støtte, skriver Bård Ludvig Thorheim.

Truer norske arbeidsplasser

Norgespris vil øke strømforbruket i hus og hytter, uten at vi får mer kraft. Et større strømforbruk kan øke strømprisene med opptil 10 øre. Det betyr høyere strømpriser for næringslivet og alle andre som ikke har inngått Norgespris-avtalen. Matbutikken og bakeren på hjørnet må øke sine priser, og regningen havner hos deg. Norske eksportbedrifter taper konkurransekraft og i verste fall arbeidsplasser. 

Spørsmålet er enkelt: Hjelper det å få litt lavere strømpris hjemme hvis hverdagen blir dyrere og bedriften du jobber i må si opp folk? 

Høyres løsning inkluderer næringslivet. Vi vil at bedrifter også skal få tilgang til fleksible fastprisavtaler, støtte til energisparing og redusert nettleie – spesielt i områder der strømprisene er høyest. Vi skal også gi forutsigbarhet til de som skaper arbeidsplasser og verdier.  

Det er sluttsummen som teller

Hvis noe høres for godt ut til å være sant, er det som regel det.

Med Norgespris vil du få kunstig strømpris i én kolonne, men høyere nettleie, høyere priser i hverdagen, svakere industri og svekket kraftsamarbeid i de andre. I stedet for å finne en bærekraftig strømpolitikk, har regjeringen valgt å bruke milliarder av skattebetalernes penger på harskt valgflesk.  

Heldigvis finnes det et alternativ: Høyre har lagt frem en helhetlig pakke for tryggere strømregninger, insentiver for energisparing og stabile rammevilkår for norsk næringsliv – uten skjulte økninger i nettleien eller over skatteseddelen. Ifølge en rapport fra analyseselskapet Thema kommer forbrukere og næringsliv bedre ut på strømregningen med Høyres løsning enn med Norgespris. 

Norgespris var en god tanke. Men forslaget inneholder for mange skjulte kostnader for folk og næringsliv. Det finnes langt bedre alternativer. Derfor kan Høyre ikke med god samvittighet støtte regjeringens Norgespris.