Tid for europeisk samarbeid!

Hendelsene i Europa har også ført til at debatten rundt EØS-avtalen har blomstret opp. Mange tar til orde for å skrote avtalen, men den er viktigere enn noen sinne. Året har vist at vi står ovenfor felles utfordringer som krever felles løsninger, og at europeisk samarbeid er enda viktigere nå enn det var før.

Det siste halve året har mye skjedd i Europa, og man kan trygt si at verden ikke står stille med nye retninger som pekes ut hele tiden. Sommeren begynte med kuppforsøk i Tyrkia, Brexit og terror. Alt dette kom i tillegg til migrasjonen og oppblomstringen av nasjonalistiske tendenser. Mitt første år som europaminister har definitivt ikke vært kjedelig, og jeg har nok å henge fingrene i.

Brexit
Etter folkeavstemmingen 23. juni, og det ble klart at Storbritannia ønsket å forlate EU, har regjeringen hatt god kontakt med både EU og britene. Vi har understreket at Norge ikke er et ordinært tredjeland, men en del av det indre markedet på lik linje med EUs medlemsland. Vårt mål er et like godt og bredt forhold til Storbritannia i fremtiden som vi har i dag. Det krever god politisk kontakt med både EU-siden og Storbritannia. Vi har vært flinke, men jobben er langt fra gjort. Som koordinerende minister skal jeg og resten av regjeringen fortsette å fremme norske interesser. Og jeg kan nevne at EU-kommisjonens forhandlingsleder Michel Barnier kommer til Norge i januar, og litt senere får jeg besøk av den britiske Brexit-ministeren, David Davis.

Norge har formannskapet i Nordisk Råd
Men jeg er ikke bare europaminister, jeg er også minister for nordisk samarbeid. Det er i Norden vi finner de som er aller likest oss selv. Vi har mye til felles og dette bør man utnytte til det fulle. Sammen er vi sterkere enn alene og derfor er et godt og konstruktivt samarbeid svært viktig. I 2017 har Norge formannskapet i Nordisk Råd. Vi starter året med et kick-off på Arctic Frontieres i Tromsø. Vårt formannskapsprogram har tre hovedpilarer: Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden.
Norden i omstilling betyr at vi skal synliggjøre verdien av nordisk samarbeid for å møte utfordringer knyttet til klima, grønn omstilling og konkurransekraft. Vi skal samarbeide om integrering og folkehelse. Norden i Europa handler om at vi skal bli mer synlig i Brussel ved å blant annet utarbeide fellesnordiske innspill der vi har felles interesser. Norden i verden innebærer at vi skal utvikle et strategisk nordisk partnerskap i utenrikspolitikken. Norden må være til stede og relevante på de viktigste arenaene. Under vårt nordiske formannskap i 2017 ligger forholdene godt til rette for dette, for eksempel med svensk sete i Sikkerhetsrådet og tysk formannskap i G-20.

EØS-avtalen
Den viktigste saken fremover er forsvaret av EØS-avtalen. Avtalen har tjent oss, og tjener oss fortsatt, godt. Den er tryggheten norsk næringsliv trenger i en ellers urolig og uforutsigbar verden. EØS-avtalen sikrer norske bedrifter lik adgang på EU-markedet og den gjør det mulig for nordmenn oppholde seg, arbeide, studere, forske og etablere seg fritt i hele EØS-området. Dette er rettigheter mange i dag tar som en selvfølge, men som ikke ville vært der uten EØS-avtalen. Sp og andre som tar til orde for å skrote EØS-avtalen står uten et reelt alternativ. Dette er totalt uforsvarlig og hasardiøst spill med norske arbeidsplasser landet rundt. Å skape usikkerhet om markedsadgang er absolutt det siste norske bedrifter nå trenger. EU markedet er kolossalt viktig. Hit går 80 prosent av norsk eksport og herfra kommer 60 prosent av vår import. Og visste du at EU-markedet er større enn Asia, USA, Canada, Latin-Amerika, Afrika og Oceania til sammen?

Har du innspill til min europeiske norgesturne?
Denne høsten har jeg også vært på reise rundt i Norge for å møte norske bedrifter, utdanningsinstitusjoner, kommuner og fylkeskommuner som deltar i EU-programmer. Jeg har vært land og strand rundt, fra Kirkenes til Kristiansand. Målet var å se hvordan det europeiske samarbeidet fungerer i praksis og hvordan det påvirker hverdagen vår. Siden inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 har Norge deltatt i en rekke av EUs programmer. I dag er vi med i 12 som skal fremme samarbeid over landegrensene. Vår deltakelse gir norske aktører tilgang på midler, kunnskap og nettverk, noe som er høyt verdsatt. Eksempelvis besøkte jeg ClimeFish på Universitetet i Tromsø. ClimeFish er et forskningsprosjekt med i EUs forskningsprogram Horisont 2020. Prosjektet ledes fra UiT med deltagelse fra 21 institusjoner fra 16 europeiske land. De skal kartlegge konsekvenser av klimaendringer for fiskeproduksjonen, svært viktig forskning for en fiskeri- og havnasjon som oss.

Samarbeid viktigere og viktigere
Fra å være en rolig verdensdel har Europa blitt til et «hotspot», både på godt og vondt. Men det er i Europa vi finner våre nærmeste allierte og samarbeidspartnere. Et godt samarbeid og en aktiv europapolitikk er viktigere enn noen gang. Ikke bare fordi den norske utenrikspolitikken starter i Europa, men fordi vi står ovenfor felles utfordringer som krever felles løsninger. Vi skal fortsette å være pådrivere der vi kan for å sikre norske interesser og videreføre det svært fruktbare samarbeidet vi har med EU og med medlemslandene enkeltvis.

Flere relaterte saker:

• Høyres utenriks- og forsvarspolitikk
• EØS og EU-minister Elisabeth Vik Aspaker sin innledning til Høyres Landsmøte 2016
• Norges EØS-politikk
• Norges politikk om EØS-midlene
• Høyres utenriks- og bistandspolitikk
• Regjeringens informasjonsside om Brexit
• Viktig forskningssamarbeid med EU