Barn og unge får ikke den hjelpen de trenger tidlig nok. Det er et av de største problemene i norsk skole i dag.
Det er store kvalitetsforskjeller mellom barnehager, skoler, skolefritidsordning og i støttesystemene rundt elevene. Barna er det viktigste vi har for fremtiden. Disse utfordringene tar Høyre i regjering tak i nå. I dag har Høyres kunnskapsminister og statsminister lagt frem en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap.
– Alle elever skal få den hjelpen de trenger for å knekke lesekoden, mestre skriving og løse matteoppgaver så tidlig som mulig. Uten grunnleggende ferdigheter blir resten av skolen vanskelig å mestre, så vi må sette inn innsatsen tidlig. Jo senere vi fanger opp elevene jo vanskeligere blir det å tette kunnskapshullene, sier kunnskapsminister og Høyres nestleder Jan Tore Sanner.
Ni av ti elever skal fullføre videregående i 2030
En god start i barnehage og skole hvor elevene lærer å lese, skrive og regne godt nok har stor betydning for om de gjennomfører videregående. I dag er det for mange som faller fra. Høyre har et mål om at 5000 flere skal fullføre videregående hvert år innen 2025 og at ni av ti skal fullføre innen 2030.
– Vi må gjøre mer for at flere skal gå ut av videregående med et vitnemål eller fagbrev i hånden. For å få til dette må vi starte tidlig i skoleløpet. Vi må fange opp elever som sliter med læring, eller som har mye fravær. Vi kan ikke vente og se, små utfordringer skal ikke få vokse seg til store problemer, sier Sanner.
De beste fagfolkene må være der barna er
Hvert andre barn som får spesialundervisning i skolen i dag får det av ufaglærte assistenter. Dette gjelder også for mange av barna som får spesialpedagogisk hjelp i barnehage.
– Vi må bygge et lag rundt eleven og sørge for at de beste fagfolkene er der barna er – i sandkassen og i klasserommet. Alle barn har rett til tilpasset undervisning og skolen skal gi muligheter for alle, uavhengig av bakgrunn eller bosted. Derfor styrker vi nå arbeidet og stiller strengere krav til kompetanse i spesialundervisningen. Vi må gi elevene med størst behov de beste hjelperne, understreker Sanner.
Kvalitetsforskjeller, fravær og manglende norskkunnskaper er fortsatt store utfordringer i skolen
Mye fungerer bra i Skole-Norge, og Høyre i regjering har siden vi tok over Kunnskapsdepartementet i 2013 gjort flere endringer for å skape en bedre skole der elevene trives og lærer mer. Som skoleparti vil vi aldri si oss fornøyde med at pilene peker i riktig retning, og gode resultater skal ikke være en hvilepute. Det er fortsatt store utfordringer som vi tar på alvor og som vi finner løsninger på.
– Jeg har vært opptatt av å finne tiltak som treffer alle elever. Det gir mer læring, hjelpen skal være tettere på elevene, styrke inkluderingen og det faglige fellesskapet. Skolen skal gi elevene mestring og læring, sier Sanner.
Les også: Alle skal kunne norsk før skolestart
Det er for store kvalitetsforskjeller mellom barnehager, skoler og SFO.
Noen barnehager og skoler bidrar mye til å løfte elevene sine, mens andre bidrar mindre. Høyre vil fjerne disse forskjellene. Det skal ikke ha noe å si hvilken barnehage eller skole du går på, eller hvor i landet du bor. Alle skal møte trygge kvalifiserte voksne og oppleve mestring og læring.
For mange barn begynner på skolen uten å kunne snakke godt nok norsk.
Det er en sammenheng mellom språkferdigheter og hvordan det går på skolen. Vi må jobbe for at alle barn har like gode utgangspunkt når de starter på skolen. Derfor innfører vi nå en plikt for kommunen å vurdere alle barns norskkunnskaper og på bakgrunn av vurderingen kartlegge de barna som trenger det før skolestart. Målet er å fange opp flere barn og gi bedre et godt utgangspunkt når de begynner på skolen.
Det spesialpedagogiske tilbudet er for dårlig.
Alt for mange får hjelp for sent og av ufaglærte assistenter. Barna som mottar spesialundervisning møtes med lave forventninger, og mange tas ut av klasserommet og fellesskapet. Derfor tydeliggjør vi og strammer vi inn regelverket for bruk av assistenter og skal sikre at alle barnehager og skoler har tilgang til spesialpedagogisk kompetanse.
Les også: Høyre vil ha strengere krav til kompetanse i spesialundervisning
For mange elever har høyt fravær allerede i grunnskolen.
Hver syvende 10. Klassing er borte fra skolen i tre uker. De går glipp av viktig undervisning som kan være helt avgjørende for både sosial og faglig mestring. Det kan være ulike grunner til at elevene er borte fra skolen, men det er viktig å komme til bunns i hva fraværet skyldes. Derfor innfører vi en tydelig oppfølgingsplikt for skolene til å følge med og følge opp.
For mange elever går hvert år ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig.
Det å kunne lese, skrive og regne ordentlig er helt avgjørende for å mestre andre fag i skolen. For elever som har litt utfordringer i disse fagene er det ekstra viktig å ha folk med faglig og sosial kompetanse rundt seg som raskt kan finne ut hvordan vi kan hjelpe. Derfor skal vi vurdere å utvide plikten til intensivopplæring i 1.-4.klasse til å gjelde flere trinn.
Det er for dårlig samarbeid og sårbare overganger fra barnehage til skole, og fra ungdomsskole til videregående.
Fra før har Høyre i regjering innført en samarbeidsplikt mellom barnehage, skole og skolefritidsordning for å gi barna en god skolestart. Men overgangen fra ungdomsskolen til videregående opplæring kan også oppleves vanskelig for mange. Derfor innfører vi tiltak for bedre samarbeid mellom ungdomsskole og videregående skole.
Det er fortsatt for høyt frafall i videregående skole og elevenes bakgrunn betyr mye for hvordan de klarer seg i skolen.
Tre av fire elever fullfører videregående i løpet av fem år. Høyre i regjering har innført en fraværsgrense som har ført til mindre fravær og som gir elevene et bedre utgangspunkt for å fullføre og bestå videregående. Llikevel står alt for mange uten et fagbrev eller et vitnemål i hånden. Derfor er det viktig at vi fanger opp og følger opp elever som har høyt fravær allerede i grunnskolen. Vi kan ikke la små utfordringer vokse seg til store problemer.
Gi alle skoler tilgang til lærerspesialist i begynneropplæringen innen 2025
Alle barn og elever har ulike behov, og selv om kommunene har ansvar for å følge opp å tilrettelegge for alle barn har ikke kommunene alltid tilstrekkelig kompetanse for å kunne gi barna den opplæringen de trenger. Derfor flytter vi kompetansen inn i klasserommene ved å gi alle skoler tilgang på en lærerspesialist slik at alle skoler skal kunne tilpasse opplæringen etter barnas behov.
Gi kommunene mulighet til å prøve ut nye modeller for fleksibel skolestart.
For noen barn kan muligheten til å utsette eller fremskynde skolestart være viktig for mestring og læring. Derfor prøver vi ut modeller for å få bedre kunnskap om hvordan dette kan gjøres på best mulig måte.
Ha et likeverdig skolefritidstilbud i hele landet, og flest mulig skal kunne ta del i skolefritidsordningen uavhengig av foreldrenes inntekt og bakgrunn.
Barna tilbringer mange timer på skolefritidsordningen og derfor er det viktig at SFO/AKS er mer enn en oppbevaringsplass. Derfor kommer vi til å legge frem en nasjonal rammeplan. Vi har også innført en ordning med redusert foreldrebetaling for lavinntektsfamilier og skal vurdere ordninger med gratis opphold.
Ha et historisk og varig kompetanseløft i barnehagene, skolene og støttesystemene.
Vi skal blant annet etablere et eget videreutdanningstilbud for barnehagelærere innenfor spesialpedagogikk og fysisk-motorisk utvikling og aktivitet.
Få mer kunnskap om hva som skal til for å lykkes med å gi et godt tilbud til alle barn og elever.
Derfor skal vi opprette et eget senter for forskning på spesialpedagogikk og inkludering. Slik sørger vi for at vi finner de beste løsningene som kommer alle barn og elever til gode.
Sanner vil ha alle som jobber med barnehage og skole med på laget
Gode tiltak for å løfte barnehager, skoler og skolefritidsordninger kan ikke bare vedtas i Stortinget. Dette er et arbeid som kommunene som skoleeiere, skolene, støttesystemene og regjeringen må gjøre sammen. Nå har vi lagt frem en stortingsmelding som legger grunnlaget for hvordan skolene kan bli enda bedre, men vi trenger en kulturendring og en praksisendring for å nå de målene vi setter oss.
– Den aller viktigste jobben er den som skjer hver dag i møte mellom lærere, barn og elever. Det er her endringene må skje. Vi skal stille opp med nasjonale tiltak, men vi trenger lærere, kommuner, fylker og støttesystemer rundt med på laget, sier Sanner.
