Høyre vil ha strengere krav til kompetanse i spesialundervisning

– Vi kan ikke leve med at de barna som har de største utfordringene, skal få hjelp og støtte av ufaglærte. De skal ha den beste kompetansen, sier Høyres nestleder og kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

Skolen skal gi alle gode forutsetninger for å lykkes

Alle barn skal kunne lese, skrive og regne ordentlig når de går ut av grunnskolen. Skolen skal være en arena for mestring og læring. I Norge skal vi ha en skole med muligheter for alle, uavhengig av hvem foreldrene er eller hvor de bor.

– For å nå målet om at alle skal kunne lese, regne og skrive skikkelig må vi bygge et sterkere lag rundt elevene. Mange av elevene som trenger spesialundervisning blir tatt ut av klasserommet. Det kan oppleves ekskluderende og fjerne eleven fra både det sosiale og faglige fellesskapet, sier Sanner.

Det er et problem at alt for mange elever får hjelp av ufaglærte assistenter

Mellom 15 og 25 prosent av alle barn har behov for tilrettelagt undervisning.

I dag får:

• 3 prosent av barna i barnehagen får spesialpedagogisk hjelp
• 3,7 prosent av førsteklassingene får spesialundervisning
• I ungdomsskolen har tallet økt til over 10 prosent

Høyre vil ha en barnehage, en skole og et støttesystem som jobber mer forebyggende. Vi vil stoppe problemer fra å vokse seg store. Da må vi ha bedre kompetanse inn i barnehage og skole sånn at vi klarer å fange opp og følge opp med en gang behovet melder seg.

Både Høyre og regjeringen vil beholde retten til spesialundervisning, men dagens system er lite funksjonelt og ekskluderende.

– Vi har valgt å beholde retten fordi det er tydelig signal fra foreldrene og organisasjonene om at retten skaper trygghet. Men vi kan ikke fortsette som i dag, vi må få til en praksisendring som gir barn og elever et bedre tilbud. Flere må få hjelp fra de med riktig kompetanse, Sanner.

Alt for mange elever får hjelp fra ufaglærte assistenter, spesielt gutter, mens spesialpedagoger bruker 80 prosent av arbeidstiden sin til å gjøre sakkyndige vurderinger.

Syv av ti elever som mottar spesialundervisning og av disse er det hele 72 prosent av får hjelp av en ufaglært assistent. For jentene er det 28 prosent av de som mottar spesialundervisning som får dette av en ufaglært assistent.

– Skal vi klare å endre praksis i barnehager og skoler må vi også endre og tydeliggjøre regelverket. Barnehager og skoler må ha tilgang på spesialpedagoger, og vi må stramme inn på bruken av ufaglærte assistenter. Vi slår også fast at spesialpedagogisk hjelp i barnehagen som hovedregel skal foretas av voksne med formell pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse, Sanner.

Høyre de beste fagfolkene inn i sandkassen og klasserommet – der barna er

I dag er kommunene pliktig til å gi tilpasset opplæring etter elevenes behov, men det er mange kommuner som ikke har kompetansen til å tilrettelegge når det er snakk om særskilte behov. Derfor skal vi tydeliggjøre Statpeds mandat. Statped er det statlige pedagogiske støttesystemet vi har i Norge.

– Vi kan ikke forvente at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha kompetanse på veldig smale, komplekse eller sammensatte fagområder. Derfor bidrar Stadped der med utrolig viktig kompetanse, sier Sanner.

Vi trenger et skikkelig kompetanseløft i kommunene. Nå skal vi overføre ressurser fra Statped til kompetansebygging i barnehager, skoler og PP-tjenesten i kommuner og fylkeskommuner. Endringene regjeringen legger opp til vil over en tiårsperiode kunne gi rom for 1,5 til 2 milliarder kroner til et kompetanseløft. Dette mener Høyre vil bidra til å øke kunnskapen og kompetansen der barna er. Hjelpen kommer nærmere barna gjennom at systemene tilpasser seg barnas behov og ikke omvendt.

Forebyggende PP-tjeneste og sterkere lag rundt barna

Et barn som sliter, har ofte sammensatte problemer og trenger derfor hjelp fra ulike tjenester. Disse tjenestene er ikke alltid like koordinerte. Mange kommuner arbeider godt. Men noen familier opplever at de blir kasteballer i systemet, og må selv ta ansvar for at barna deres får den hjelpen de skal ha. Høyre mener foreldre skal slippe å ta ansvar for å koordinere samarbeidet om hjelpen til barna. Derfor foreslås det to endringer.

– Ved å presisere i regelverket at PP-tjenesten skal jobbe mer forebyggende, vil de være mer tilstede i barnehager og skoler. Vi trenger også at hele laget jobber sammen, og vi må sikre at ansvaret for oppfølgingen av det enkelte barn er plassert når mange fra kommunen eller fylke er involvert.

Laget rundt barna inkluderer PP-tjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, spesialpedagoger og lærere.

Dette gjør Høyre for at barn og unge skal få bedre hjelp

• Starte pilotprosjekter for mer inkluderende praksis og bedre spesialundervisning.
• Opprette et senter for forskning på spesialpedagogikk og inkludering.
• Stramme inn regelverket for bruk av assistenter som gir spesialpedagogisk hjelp
• Sikre at alle barnehager og skoler har tilstrekkelig tilgang på spesialpedagogisk kompetanse
• Se på hvordan pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan samordnes bedre eller eventuelt slå tilbudene sammen
• Beholde det spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) som statlig virksomhet som skal styres direkte av Kunnskapsdepartementet.
• Avgrense Statped til å gjelde kompetanseutvikling på små og spesialiserte fagområder og i svært komplekse saker.
• Overføre ressurser fra Statped til kompetansetiltak i kommuner og fylkeskommuner, med særlig vekt på å bygge opp kompetanse i barnehage, skole og PPT til å tilrettelegge for barn og elever med dysleksi, dyskalkuli og ADHD.
• Tydeliggjøre at PPT skal jobbe forebyggende i barnehager og skoler sånn at små problemer ikke vokser seg store.
• Presisere i lovverket hvilke tjenester PPT skal levere, og stille krav til kvalitet på disse tjenestene.