Arkivert artikkel

Innvandrergutter må ikke diskrimineres fra læreplasser

Færre enn 6 av 10 gutter med innvandringsbakgrunn får læreplass. For resten av guttene er tallet nesten 8 av 10.

– Det er ikke greit hvis gutter ikke får læreplass fordi de har innvandrerbakgrunn. Arbeidsgivere må se på kompetansen, ikke navnet, til den som søker, sier Stortingsrepresentant Turid Kristensen (H).

En ny analyse fra utdanningsdirektoratet viser at gutter med innvandrerbakgrunn har dårligere sjanser for å få læreplass enn andre gutter. Også når man sammenligner elever med like gode karakterer og likt fravær, er forskjellen betydelig.

78 % av gutter uten innvandringsbakgrunn får læreplass, mens kun 58 % av innvandrerguttene og 57 % av norskfødte med innvandrerforeldre gjør det samme.

LES MER: Antallet nye lærlinger øker

Diskriminering kan være årsaken

I følge utdanningsdirektoratets analyse kan diskriminering være årsak til den store forskjellen.

– Det er ikke greit hvis gutter ikke får læreplass fordi de har innvandrerbakgrunn. Arbeidsgivere må se på kompetansen, ikke navnet, til den som søker, sier Turid Kristensen. Hun sitter i stortingets utdannings- og forskningskomité for Høyre.

– Dersom innvandrergutter ikke får læreplass, får de en enda vanskeligere start på voksenlivet. Vitnemål og fagbrev er viktig for jobbmulighetene deres senere, sier hun.

Høyre har gjort det enklere å ta inn lærlinger

Høyre har vært opptatt av at flere ungdommer skal gå ut av videregående med et fagbrev eller vitnemål i hånden. For å få til dette har vi blant annet satt i gang et yrkesfagløft.
Det har gitt oss nye læreplaner hvor blant annet fellesfagene er mer yrkesrettet, det gir elevene tidligere spesialisering og mer spesialisering og det har gitt flere insentiver for både private og offentlige til å ta inn flere lærlinger.

Høyre har blant annet:

  • Økt lærlingtilskuddet med rundt 25 000 kroner per lærekontrakt.
  • Fornyet samfunnskontrakten med partene i arbeidslivet. Denne forplikter alle parter til å jobbe sammen for å skaffe flere læreplasser.
  • Innført en ny merkeordning for å synliggjøre hvilke bedrifter som har lærlinger.
  • Økt rammen for lærlinger med særskilte behov. Som betyr at bedrifter som tar inn disse lærlingene får mer støtte.
  • Krav om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud.
  • Laget egen strategi for at statens skal ta inn flere lærlinger

– Nå vil vi også utrede et nasjonalt lærlingtorg som vil gjøre det lettere å matche bedrifter og elever. Også gir vi mer penger til satsing på læreplasser i de store byene, sier Kristensen.

– Summen av dette mener jeg gjør det mer attraktiv å ta inn lærlinger. Jeg vil utfordre bedrifter i samtlige fylker å kaste seg på den viktige jobben med å gi alle elever en lærlingeplass og ikke si seg fornøyde for alle, uansett bakgrunn, har fått det, avslutter Kristensen.

LES MER: Nå øker vi utstyrsstipendet for yrkesfagelever