Myteknusing: Bryr Høyre seg om klima?

Venstresiden påstår stadig at Høyre ikke bryr seg om klima. Det er helt feil.  

Hva mener Høyre om klima – og hva er våre løsninger?

Høyre mener: 

De menneskeskapte klimaendringene er det største problemet verden står overfor. Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget vårt på spill og truer fremtidig velferd og vekst.

For å forhindre dette er vi nødt til å kutte utslippene våre. Høyre jobber for å kutte utslippene, uten å stanse utviklingen. Høyre vil at Norge skal kutte utslippene sine med 50-55 prosent innen 2030.  

Barn som leker ved kysten i redningsvest

Bli overbevist 

Det er ikke lett å forstå hvor påstanden om at Høyre ikke bryr seg om klima kommer fra. Det ligger i konservatismens kjerne å bevare, å ta vare på våre omgivelser og overlate jordkloden til neste generasjon i enda bedre stand. Historien fra vår siste regjeringsperiode (2013-2021), viser tydelig at Høyre tar det ansvaret, de nasjonale utslippene gikk ned.

Utslippene var de laveste siden 1992, til tross for at vi har blitt en million flere mennesker og den norske økonomien har mer enn doblet seg i vekst. Høyre kutter utslipp og skaper utvikling.

Visste du at?

Utslippene gikk ned med Høyre i regjering.  

Rødgrønn side anklaget Solbergregjeringen for kun å ha kuttet åtte prosent av klimagassutslippene. Under Stoltenbergs ledelse ble det derimot kun kuttet 2,3 prosent (fra 2005-2013). 
Kilde: SSB

Visste du at?

Norge var det første vestlige landet i verden som varslet et mer ambisiøst klimamål.  

I 2020 var Norge ett av de første landene til å melde inn forsterkede klimamål under Parisavtalen. I 2021 annonserte Europaparlamentet at de ønsker at EU skal følge etter og kutte minst 55 pst. av sine utslipp. En seier for Norge og en seier for klimaet. 

Visste du at?  

Norge har tatt en ledende rolle i kampen mot plast i havet. 

Høyre i regjering sørget for et globalt samarbeid mot å stoppe forsøpling av havet og innførte forbud mot bruk av unødvendig engangsplast i Norge. 

Visste du at?  

Solberg-regjeringen brukte 17 milliarder kroner på det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne. 

Høyre i regjering satset stort på karbonfangst og -lagring; å fange og lagre klimagassutslipp fra industri slik at de ikke slipper ut i atmosfæren. Prosjektet «Langskip» er en milepæl i industri- og klimasatsingen til regjeringen og Høyre. Prosjektet vil kutte utslipp, og samtidig skape og sikre jobber i industrien. 

Høyre i regjering vedtok ambisiøse norske klimamål

Vi har forsterket Norges klimamål: innen 2030 skal vi redusere utslippene med 50-55 prosent, sammenlignet med 1990-nivå.

For å lykkes med å halvere utslippene innen 2030, la Solberg-regjeringen fram en ambisiøs og forpliktende klimaplan for 2021-2030 som viser konkret hvordan vi skal nå klimamålene.

Grønt skatteskifte

Det viktigste og mest effektive klimatiltaket i Klimaplanen er en gradvis opptrapping av CO2-avgiften til 2000 kroner per tonn CO2 i 2030. Økningen vil gjøre det stadig dyrere å slippe ut CO2 og stadig mer lønnsomt å kutte utslipp. Avgiftsøkningene skal kompenseres med andre skatte- og avgiftslettelser. Med økningen i CO2-avgift vil det lønne seg å investere i klimavennlig teknologi.

Oslo fra sjøen

Verdens raskeste omstilling av transportsektoren 

Transportsektoren står for 30 prosent av de norske utslippene, og veitrafikken er den største kilden. En grønn omstilling av transportsektoren er helt avgjørende for å redusere klimagassutslippene i Norge. Takket være en kombinasjon av avgifts- og bruksfordeler er Norge verdensledende når det gjelder antall elbiler i forhold til folketall. I 2020 var mer enn halvparten av alle nybiler som ble solgt en elbil. I 2024 var elbil-andelen av nye biler nesten 90 prosent. Denne utviklingen har ikke kommet av seg selv.

Elbilfordelene har vært et glitrende eksempel på hvor godt incentiver kan virke. Det skal fortsatt lønne seg å kjøpe nullutslippsbiler og derfor skal vi videreføre de viktigste elbilfordelene og sørge for at det bygges ut ladeinfrastruktur i hele landet, samtidig som CO2-avgiften trappes opp. 

El-bil som står på lading.

Det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne 

I 2020 gjorde regjeringen det klart at Norge skal satse stort på karbonfangst- og lagring. Prosjektet fikk navnet Langskip, og staten vil bidra med i underkant av 17 milliarder kroner. Langskip var en milepæl i industri- og klimasatsingen til Solberg-regjeringen og Høyre. Prosjektet vil kutte utslipp, og samtidig skape og sikre jobber i industrien. Karbonfangst og –lagring er god klimapolitikk: det bidrar både til å kutte utslipp hjemme og bidrar til teknologiutvikling som kan komme hele verden til gode.  

Støtte til fremtidens klimaløsninger med milliarder av kroner

Enova er regjeringens viktigste verktøy for å redusere norske utslipp av klimagasser og utvikle fremtidens energisystem. Solberg-Regjeringen med Høyre i spissen doblet bevilgningene til Enova siden 2013, til om lag 3,4 milliarder kroner. Det førte blant annet til satsinger på elektriske bybusser, støtte til solceller på privatboliger og støtte til verdens største flytende havvindpark. I 2020 ble det i tillegg bevilget 2 milliarder i den grønne tiltakspakken. Dette har bidratt til over 10.000 store og små klima- og energiprosjekter over hele landet. 

Høyres viktigste tiltak frem mot 2025:  

Det skal bli dyrere å forurense og billigere å velge grønt:   

  • Øke CO2– avgiften for å gjøre det dyrere å slippe ut klimagasser. Det totale skatte- og avgiftsnivået skal ikke øke. Hver eneste krone skal tilbake til folk eller bedrifter.  
  • Mer penger til klimaomstilling og nye grønne løsninger.  

Transport:

  • Alle nye biler skal være utslippsfrie i 2025.  
  • Bygge ut mer hurtig- og lynlading for elbiler i hele landet.  
  • Kollektivtilbudet skal bli bedre.  

Teknologi:

  • Satse på hydrogen for å sikre utslippsfrie skip, ferger og lastebiler.   
  • Fange og lagre klimagassutslipp fra industri slik at de ikke slippes ut i atmosfæren.  
  • Satse på havvind som en ny industri for Norge.  

Internasjonalt samarbeid:   

  • Vi garantere for klimasamarbeid med EU, herunder kvotesystemet.  
  • Fortsatt ta en internasjonal lederrolle i kampen mot plast i havet.  
  • Gi mer bistand til klimaomstilling i utviklingsland. 
Jan Tore Sanner, Erna Solberg og Tina Bru