Arkivert artikkel

De blideste vant valget

Høyre vant valget fordi vi snakket om et Norge folk kjente seg igjen i, skriver Trond Helleland.

BLID: Erna Solberg under et hyggelig besøk hos kulturhuset “Trevarefabrikken” i Henningsvær i Lofoten tidligere i år. Foto: Cecilie V. Jensen

Erna Solberg benyttet valgkampen til å snakke stolt om egen politikk. Både om den som har vært ført, og hvor Høyre vil fremover.

Med optimisme ga vi troverdige svar på de utfordringene folk opplever i sin hverdag. Jonas Gahr Støre innledet valgkampen med å si at ”de blideste vinner [valget]”. Han hadde helt rett.

Menneskene som åpnet de 700 000 dørene Høyre banket på i løpet av valgkampen ble møtt av positive og engasjerte Høyre-tilhengere, som var stolte av en tilbakelagt fireårsperiode og med tro på et videre regjeringsprosjekt.

I møte med kritikk av krevende reformer, slik som politireformen, kommunereformen og Langtidsplanen for Forsvaret, stod Høyre-folk med rak rygg. Det hjelper å tro på saken. Vi mener oppriktig at reformene betyr bedre tjenester i et distrikts-Norge som er i fremgang.

I mange distriktskommuner gjorde Høyre relativt sett et bedre valg enn i storbyene. Vi gikk frem i Nord-Trøndelag, og gjorde gode valg i blant annet Sogn og Fjordane, Troms og Nordland. Kun tre ganger etter 1924 har Høyre gjort et bedre valg enn i 2017. Fra regjeringsposisjon ble Høyre største parti i syv fylker. Mange lurer nå på hvorfor?

Da Trygve Bratteli (Ap) en gang ble spurt om hva som var hemmeligheten bak Arbeiderpartiets massive dominans i etterkrigstidens Norge, svarte han: “Vi forsto den tid vi levde i, og ga svar menneskene trodde på”. Dette sitatet har blitt en viktig ledesnor for det politiske arbeidet i det moderne Høyre. I denne valgkampen har kampen om virkelighetsbeskrivelsen vært hard. Gjennom venstresidens daglige kritikk mot regjeringen kunne man få inntrykk av at Norge er blitt et kaldere samfunn, at landet går i feil retning, at norske distrikt blir lagt ned og at norsk økonomi er i krise.

I et desperat siste forsøk prøvde venstresiden og fagbevegelsen å klistre Høyre til usanne påstander om kutt i sykelønn, et svakere trepartssamarbeid og kutt i velferdsordninger. Venstresidens fortelling om nåtidens Norge har vært vanskelig å kjenne seg igjen i. Mange opplever at Høyre har bedre svar enn Arbeiderpartiet på hvordan Norge skal skape flere jobber, hvordan elevene skal lære mer i skolen, hvordan helsevesenet skal bli bedre og hvordan forsvaret skal rustes opp. Det viser sakseierskapsundersøkelsen Dagbladet har gjennomført.

Valgkampen har i det hele tatt handlet mye om Høyre og regjeringens politikk. Det har vært enklere å se hva opposisjonen var mot enn hva de var for. Der Høyre snakket om hva vi ønsket å modernisere, snakket venstresiden mer om hva de ønsket å reversere. Få opplevde at dette var nødvendig.

Satsing på etter- og videreutdanning for lærere er blitt en suksess, fraværsgrensen likeså og skoleresultatene peker i riktig retning. Helsekøene går ned, og pakkeforløp for kreft bejubles av pasientene. Det satses på vei og jernbane som aldri før, og veiselskapet Nye Veier får hastigheten på veibygging opp – og kostnadene ned.

Ved Stortingsvalget i 2009 ble håndteringen av finanskrisen en fordel for Stoltenberg-regjeringen. På samme måte kunne Erna Solberg ved dette valget snakke om hvordan regjeringen hadde håndtert flyktningkrisen og oljeprisfallet på en god måte. Gjennom våren og sommeren hørte vi stadig flere nyheter om hvordan ledigheten falt, og veksten gikk opp. Den gamle ørnen i norsk politikk var til tider kun en skygge av seg selv.

Det var krevende å se hva Gahr Støre ville med Norge, og Arbeiderpartiet forsøkte å stille seg i posisjoner som vanskelig lot seg forene.

De var for kommunereform, men mot kommunereformen. De var for en fraværsgrense, men mot fraværsgrensen. Og i løpet av de siste ukene av valgkampen vinglet Arbeiderpartiet om flystasjonen på Andøya, beredskapssenteret på Taraldrud, helikoptre på Bardufoss og deponiet i Brevik. Dette gjorde det gamle styringspartiet på venstresiden utydelig.

Ved valgdagen var det gledelig å konstatere at velgerne belønnet politikere som står oppreist i en storm, og ikke bøyer av for særinteresser. Det gir Høyre selvtillit til å fortsette å gjøre endringer vi mener er nødvendig for å ta vare på Norge som verdens beste land å bo i.

Tilliten velgerne har gitt Høyre må forvaltes godt. Først og fremst ved å levere på de politiske løsningene vi har lovet velgerne, og som velgerne sa et tydelig ja til. Det handler i korte trekk om:

  • Å satse på tidlig innsats i skolen.
  • Å skape flere jobber som bidrar til statsbudsjettet, ikke flere jobber som lever av statsbudsjettet.
  • Å skape pasientenes helsetjeneste med kortere helsekøer og mer forutsigbar behandling, samt å gjennomføre en kvalitetsreform i eldreomsorgen, leve hele livet
  • Å skape et tryggere Norge, ved å satse på forsvar, politi og beredskap.

Skal Høyre også i 2019 og 2021 gjøre gode valg må partiet likevel fornye seg. Vi skal fortsette å være landets fremste politiske verksted. Samfunnet vil fortsette å endre seg. Særlig vil digitaliseringen, klimaendringene, eldrebølgen, utenforskapet og den økende innvandringen til Norge kreve at Høyre utvikler ny politikk. Fordi er det én ting Høyre har lært, er det at tillit bygges over tid – ikke i løpet av en kort valgkamp.

Ved å forsøke å forstå de utfordringene Norge står overfor og nordmenn opplever, og ved å søke nye svar på disse utfordringene, og levere på dem, skal Høyre på ny fortjene velgernes tillit.