Kommunereform

Målet med kommunereformen er bedre tjenester til innbyggerne der de bor, mer lokaldemokrati og mindre byråkrati.

Høyre vil gjennomføre en reform som styrker kommunene, øker det lokale selvstyret og legger grunnlaget for at flest mulig oppgaver kan løses nær innbyggerne og tilpasset deres behov. Høyre mener flere oppgaver kan overtas av kommunene, og at en kommunereform vil legge bedre til rette for et mangfold av lokalsamfunn med flere muligheter, større ansvar og nye oppgaver.

Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Begge deler reduserer kommunestyrets innflytelse og dermed det lokale selvstyret. Høyre ønsker mindre statlig styring og kommuner som er bedre rustet til å håndtere oppgavene de har, og som kan møte de utfordringer og nye oppgaver som kommer i årene fremover.

Høyre vil vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering. Kommunereformen er derfor også en demokratireform.

Siden kommunene startet nabopraten for tre år siden, har nesten hundre kommuner inngått gjensidige frivillige avtaler. Lokalpolitikere fra alle partier over hele landet har vist fantastisk lederskap. Vi har kommet langt i kommunereformen, men vi er ikke i mål. Skal vi hindre forvitring av velferden, må vi fornye oss. Kommunereformen må derfor fortsette.

Regjeringen ønsker sterke kommuner som kan få flere oppgaver og mer ansvar. Flere oppgaver vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til innbyggerne. Det vil også bidra til å skape større interesse for lokalpolitikken.

 

Få mer informasjon om kommunereformen her.

Høyres løsninger:

  • Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne: Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester.
  • Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling: Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.
  • Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner: Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.
  • Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver: Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.