Flere elever fullfører videregående skole

– Regjeringen har jobbet målrettet for å hindre frafall, og innsatsen har gitt resultater. Det er allikevel lenge til vi kan si oss fornøyd. Vi må holde trykket oppe slik at enda flere fullfører videregående, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Stabil økning

De siste årene har det vært en økning i elever som fullfører videregående skole i alle fylker. Allikevel er det problematisk at ikke enda flere fullfører. Høyre har som mål at innen 2030 skal minst ni av ti som starter i videregående opplæring, fullføre og bestå.

– Det er kjempebra at tallene fortsetter å gå oppover! Frafall er et stort problem. Ungdommer som ikke fullfører utdanning risikerer å havne utenfor arbeidslivet, sier Henrik Asheim.

Politikk mot frafall

I denne perioden har vi gjennomført flere tiltak for å få opp andelen som fullfører og består videregående skole. Vi har satt i gang fire forskningsprosjekter for å finne gode tiltak som treffer på problemet, satset på læreren, tidlig innsats, økt lærlingtilskuddet og samarbeidet med fylkene er blitt tettere gjennom Program for bedre gjennomføring.

– Vi har gjort mye denne regjeringsperioden og pilene peker oppover, men vi må gjøre enda mer for å nå målet om at minst ni av ti elever skal fullføre videregående, sier Asheim.

Nytt program

Videregående opplæring skal gi elever grunnlag for et videre liv i studier eller yrkesaktivitet. Det er her grunnlaget for karriereveien legges. Derfor bør alle elever gis et tilbud som passer deres evner, deres ønsker for fremtiden og arbeidsmarkedets behov. Skolen må ha høye forventninger til elevene og forberede dem på videre studier og arbeidsliv. Norge trenger flere dyktige fagarbeidere både i privat og offentlig sektor.

Høyre vil:

• At innen 2030 skal minst ni av ti elever som begynner i videregående opplæring, fullføre og bestå
• Fortsette systematisk utprøving av tiltak for å få frafallet ned, herunder tettere oppfølging av elever som står i fare for å droppe ut av skolen
• At videregående skoler inngår samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner for å sikre at elever som ønsker det, skal få ta fag på høyere nivå
• Legge til rette for at flere elever i videregående skole kan ta et semester i et annet land eller i en annen del av landet
• Innføre fritt skolevalg i alle fylker
• Ha bedre samarbeid mellom rådgivningstjenesten i skolen, NAV og karriereveiledningssentrene for å sette dem i stand til å nå ut til flere elever
• Ha entreprenørskap som valgfag i skolen
• Si ja til etablering av egne videregående skoler som satser på realfag, språk og økonomi, etter modell av toppidrettsgymnas
• Legge til rette for konkurranse om utvikling av digitale læremidler i skolen, for å få bedre kvalitet og flere tilbydere
• Ta i bruk digitale verktøy, inkludert virtualiserings- og simuleringsteknologi, for å styrke undervisningen, særlig innen yrkesfag og på fagskolene
• Øke bruken av TAF/TIP som gjør det mulig for elever å kombinere yrkesfag og allmenn videregående
• Flytte skriftlig eksamen for avgangskullet til før 17. mai, uten å redusere det totale antall undervisningstimer
• Vurdere muligheten for raskere kontinuasjonseksamen for elever som har strøket til eksamen i videregående opplæring
• Beholde en nasjonal fraværsgrense i den videregående skolen
• Beholde muligheten til å etablere og drive offentlig finansierte friskoler som et alternativ til den offentlige skolen
• Friskolene er et viktig supplement og alternativ til den offentlige skolen både når det gjelder grunnskolen og den videregående skolen
• Legge til rette for mer erfaringsutveksling mellom offentlige skoler og friskoler
• Bruke tekster på både nynorsk og bokmål gjennom hele skoleløpet
• Avvikle ordningen med egen karakter og eksamen i sidemål på ungdomsskolen og i videregående opplæring
• Innføre forsøk hvor elever på studieforberedende linjer i den videregående skolen får mulighet til å velge færre fag de siste to årene, men med mer fordypning i fagene som velges
• Gjøre det lettere å bytte fra et studieforberedende til et yrkesfaglig utdannelsesprogram
• La flere elever i yrkesfagene få videregående opplæring med mye praksis og lite teori gjennom å opprette flere tilbud innenfor praksisbrevordningen
• Sikre elever og lærlingers rett til å vurdere undervisnings- og læringsmiljøet i skole og lærebedrift
• Fortsette å øke lærlingtilskuddet og ha som mål at det på sikt skal ligge på samme nivå som kostnaden til en yrkesfaglig skoleplass
• Øke utstyrsstipendet for de dyrere yrkesfaglige studieretningene og ha oppdatert og kvalitetssikret utstyr ved de yrkesfaglige studieretningene
• Starte forsøk i utvalgte bransjer med et lærlingfond etter modell fra Danmark, for å få flere lærlingplasser
• Staten og kommunene må gå foran og øke inntaket av lærlinger
• Øke bruken av vekslingsmodeller, slik at flere elever får relevant praksis også de to første årene av yrkesutdannelsen
• Jobbe for at fylkeskommunene og partene i arbeidslivet skal legge til rette for flere lærlingplasser i regionen, og for at de skal få større innflytelse til å påvirke yrkesopplæringen i tråd med behovene i arbeidslivet
• Videreutvikle utdannelsesløp (Y-veien) som gir større utviklingsmuligheter og bedre overgang mellom fagbrev og høyere utdannelse
• At elever i den videregående skolen med dårlig motivasjon og læringsmestring kan tilbys utplassering i yrkeslivet eller alternativ opplæring i kortere perioder
• Gjennomgå den yrkesfaglige opplæringen og blant annet vurdere tiltak for flere lærlingplasser, opptakskrav for å ta påbygning og flere alternative opplæringsløp à la praksisbrevordningen

Få også med deg

• Gladnyhet for studentene: Nå blir det mer studiestøtte
• Nulltoleranse mot mobbing
• Åpner for koding som valgfag ved alle skole

Bli med i Team Erna

Vil du ha fire nye år med Erna Solberg som statsminister? Da kan du bli medlem i Høyre, eller bli med i Team Erna her.