Solberg: – Norge skal være en kunnskapsnasjon i verdensklasse

– Kunnskap er den viktigste forutsetningen for å skape et samfunn med muligheter for alle. Kunnskap sikrer sosial mobilitet, motvirker økte forskjeller og forebygger utenforskap. Det er også helt avgjørende for å løse klimakrisen og gjennomføre det grønne skiftet, sa Høyres leder og statsminister Erna Solberg til Høyres sentralstyremøte 10.november.

Høyre skal være de første til å identifisere utfordringer og finne løsninger

Solberg trakk i talen sin frem fem hovedutfordringer kunnskapsnasjonen Norge står ovenfor de kommende årene.

Kvalitetsforskjellene i norsk skole er for store

Det er alvorlig at det er så store forskjeller mellom klasserom, mellom skoler, mellom kommuner og landsdeler. Disse forskjellene betyr at hvilken skole du går på betyr mye for hvordan du gjør det, og kan være avgjørende for om du fullfører videregående. Høyres mål er at alle elever, uavhengig av hvor de bor og hvilken skole de går på, skal ha lik mulighet til å lykkes.

Les også: Erna Solberg vil ta knekken på forskjellene i norsk skole

For mange dropper ut av videregående

I 2013 startet rundt 65.000 elever i videregående opplæring. Fem år senere var det fortsatt 16.000 av disse som ikke hadde fullført. De senere årene har fullført videregående blitt veien inn i arbeidslivet. Frafall kan ha store konsekvenser for den det gjelder for å falle varig utenfor arbeidslivet. Høyre vil at flere elever skal gå ut av videregående med et vitnemål eller fagbrev i hånden.

Les også: Her er Høyres 50 steg for at flere skal fullføre videregående

For mange innvandrere står utenfor utdanning og arbeidsliv

Det finnes mange innvandrere som legger ned stor innsats for å nå sine mål og vi kjenner mange suksesshistorier. Totalbildet er allikevel at alt for få innvandrere kommer seg i utdanning eller arbeid. I mange tilfeller skyldes det at de kan for dårlig norsk. Hvis du ikke kan godt nok norsk er det vanskelig å få jobb, men det blir også vanskeligere å følge opp barna på foreldremøte eller fotballtrening. Høyre vil ha bedre norskopplæring.

Les også: Høyre vil at flere innvandrere skal i jobb og utdanning

For mange av oss har ikke den kompetansen som trengs i det moderne arbeidslivet

Hele seks av ti NHO-bedrifter sier at de mangler riktig kompetanse. Dette skjer samtidig som vi har tall som viser at andelen nordmenn som tar etter- og videreutdanning er den laveste på ti år. Endringene i arbeidslivet skjer raskt og behovet for ny kompetanse er stort. Den teknologiske utviklingen fører til at mange arbeidsoppgaver faller bort, og at nye oppgaver som krever annen type kompetanse oppstår. Hvis vi ikke tetter dette kompetansegapet, vil det gradvis bremse jobbskaping og verdiskaping, og på sikt svekke velferden vår. Dette er noe av bakgrunnen for at Høyre i regjering skal legge frem en kompetansereform til våren.

Les også: Nå får flere voksne muligheten til å kvalifisere seg til fagbrev

Norske bedrifter bruker for lite på forskning og utvikling

I årene fremover kommer ikke oljenæringen til å være en like sterk motor i norsk økonomi lengre. Da må vi lene oss på flere næringer for å opprettholde den gode velferden vår og jobbe for grønn vekst. Vi er helt avhengige av utdanning, forskning og innovasjon for å løse fremtidens utfordringer. Da trenger vi også at norske selskaper bruker mer tid og ressurser på forskning og utvikling.

Les også: Rekordmye penger til forskning fra EU til Norge

Høyre vil jobbe for at flere unge velger realfag og teknologi

De siste årene er det flere unge som velger å studere teknologi og realfag, det er veldig bra. Allikevel er tallene dystre. En gang i året lager OECD en oversikt over hvor mange nye studenter som velger seg til realfag, teknologi, ingeniør og matematikk. Der ligger Norge på sisteplass. I flere år nå har regjeringen økt antallet studieplasser i IKT for å øke antallet som tar en utdanning innenfor fagområdet. Vi har også etablert et nasjonale senter for realfagsrekruttering for å få flere unge til å velge realfag og teknologi.

– Vi ser en utvikling hvor digitalisering og ny teknologi inngår i alle næringer. Enten du jobber med helse eller varehandel. Eller for å løse klimautfordringene. Skal Norge være en kunnskapsnasjon må vi henge med i den teknologiske utviklingen, sa Solberg.

Solberg vil ha næringslivet med på å øke forskningsinnsatsen enda mer

Med statsbudsjettet for neste år vil vi for femte året på rad bruke mer enn en prosent av brutto nasjonalprodukt på forskning. Siden Høyre inntok regjeringskontorene har den innsatsen vi gjør på forskning og utvikling økt med nesten 50 prosent. Næringslivet har også de siste årene økt innsatsen sin på forskning og utvikling. Siden 2013 har budsjettene deres til dette økt med over 10 milliarder kroner siden 2013. Det er en økning på mer enn 40 prosent.

– For å gjennomføre omstillingen av norsk økonomi så trenger vi verdensledende kunnskapsmiljøer. Et lite land som Norge kan ikke være verdensledende på alt, men vi kan videreutvikle de sterke miljøene vi allerede har til å skape teknologi og løsninger som kan gjøre det godt i den internasjonale konkurransen. For å klare dette må vi jobbe sammen med næringslivet, sier Solberg.

Høyre skal utfordre seg selv, være nysgjerrige og lyttende

Solberg pekte på det viktige programarbeidet Linda Hofstad Helleland og Henrik Asheim er i gang med. Hun kunne forsikre sentralstyret om at Høyre ikke har mistet appetitten og skal fortsette å utfordre oss selv, utfordre motstanderne, være nysgjerrige og være lyttende.

– Vi skal lytte til vanlige menn og kvinner, unge og eldre over hele landet. For som det sies: om du tro du er ferdig utlært, er du ikke utlært, men ferdig. Sammen med folk skal Høyre finne gode svar på små og store utfordringer som enkeltmennesker og vi som samfunn står ovenfor, sier Solberg.