Kunnskap i skolen
Alle barn skal få muligheten til å skape seg en god fremtid.
Vårt mål er at ingen skal gå ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne. Høyre vil jobbe for at 9 av 10 elever fullfører videregående opplæring innen 2030.
Høyre vil tette kunnskapshullene som pandemien har skapt i skolen. Kunnskapen barna våre får i skolen er det viktigste verktøyet de har til å skape det livet de ønsker. Derfor mener Høyre at kunnskap alltid må vinne kampen om ressursene i skolen.
Fremdeles dropper én av fem ut av videregående skole. De som fullfører videregående skole, har en mye større sjanse for å få seg jobb enn de som har droppet ut. Derfor kan vi ikke skifte fokus i skolen vekk fra kunnskap ved å fjerne kompetansekrav for lærere, fjerne fraværsgrensen og innføre skolemat.
Høyre vil heller sørge for bedre oppfølging av elever som sliter på skolen, og gi større utfordringer til de som ligger foran i undervisningen.
Dette er hovedutfordringene vi skal løse:
1. For mange går ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig
Mange elever får for dårlig opplæring i grunnskolen som gjør det vanskelig å klare seg gjennom videregående. Det fører til at for mange går ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig.
23 – 24 prosent av elevene skårer lavt på nasjonale prøver i lesing, skriving og regning. Elever som gjør det dårlig på nasjonale prøver har større risiko for å slutte på skolen.
2. For lite tilpasset undervisning
Vi må også sørge for god tilpasset undervisning for alle elever.
Når elevene ikke får hjelpen de trenger til å takle lærevansker, helseutfordringer eller en vanskelig livssituasjon, tyder det på en skole med for lite tilpasset opplæring. Utfordringer tas tak i for sent.
Mange skoler legger heller ikke godt nok til rette for at elever med stort læringspotensial får tilpasset opplæring. Det finnes i dag for få alternativer til å nå sitt faglige toppnivå i for eksempel realfag.
3. Frafall i skolen
Selv om stadig flere fullfører videregående og fraværet går ned, er det fremdeles én av fem elever som ikke har fullført etter fem-seks år. Frafallet er høyere på yrkesfag enn på studieforberedende.
9000 elever i tiende klasse er borte fra skolen i mer enn to uker, og systemene for fraværsoppfølging er varierende og mangelfulle. Vi vet at elever med svakt utgangspunkt fra ungdomsskolen har mye lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole. Derfor må vi ta tak i problemene før de får vokse seg store.
4. Store forskjeller mellom skoler
Det er for store kvalitetsforskjeller mellom skoler i ulike kommuner og fylker. Dårlige forutsetninger fra barneskolen forfølger elevene gjennom ungdomsskolen og videregående.
5. For mange elever blir mobbet på skolen
Seks prosent av elevene svarte at de blir mobbet i sist elevundersøkelse. Mer enn 1 av 20 elever blir mobbet flere ganger i måneden. Dette skaper mindre trivsel og påvirker elevens mestring, resultater og fullføring.
Alle barn skal trives i den norske skolen. Det å gi barn en trygg og god barndom og oppvekst er det viktigste forebyggende tiltaket vi har. Høyre har nulltoleranse for mobbing. Derfor har Høyre i regjering innført en ny og streng mobbelov og innført mobbeombud i alle fylker.
Høyre vil:
- Skape en kunnskapsskole med kvalitet og mestring. En skole med læringsglede og trivsel som gir barn og unge bedre muligheter til å utvikle sine evner og ferdigheter, samt frihet til å forfølge sine ambisjoner og drømmer.
- At ingen skal gå ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. De som trenger det, skal få tilpasset opplæring. Innen 2030 vil vi at minst 9 av 10 fullfører videregående opplæring.
- Styrke skolenes plikt til å gi ekstra oppfølging og intensiv opplæring til elever som henger etter i lesing, skriving og regning i 1.–4. klasse.
- At alle elever skal møte en lærer med faglig kompetanse i klasserommet som gir faglig stimuli, motivasjon og som evner å løfte alle elevene. Høyre vil fortsette kompetanseløftet for å sikre flere og bedre lærere. Vi vil videreutdanne minst 22 600 lærere slik at alle som underviser i norsk, matematikk og engelsk i 2025 har fordypning i fagene de underviser i.
- At vi har åpenhet om kvalitet og resultater i skolen, og sikrer kunnskap om skolen for å utvikle kunnskap i skolen.
- At skolen skal være et godt og trygt sted hvor ingen opplever mobbing og utestengelse.
- Vi vil prøve ut tidsavgrenset nivådeling i skolen slik at flere elever kan følge fag etter sitt faglige nivå.
- Stille strenge krav til elever og lærere. Ved å stille krav til at elever møter på skolen, og videreføre fraværsgrensen, sikrer vi at de får best mulig læringsutbytte og oppfølging. Samtidig må vi stille krav til lærerne slik at undervisningen blir innholdsrik og relevant for elevene.
- Gjennomføre en ungdomsskolereform for å øke læring, trivsel og motivasjon. Å gjøre endringer i ungdomsskolen er helt avgjørende for å hjelpe enda flere unge til å fullføre og bestå videregående skole.
- Redusere antall norskkarakterer.
- Innføre mulighet for et frivillig 11. skoleår etter 10. klasse.
- La flinke elever “tyvstarte” neste nivå
- Gjennomføre enda et yrkesfagløft ved å gjøre undervisningen mer praksisnær, ha som mål at alle som underviser på yrkesfag skal ha godkjent yrkesfaglærerutdanning og få til et skikkelig utstyrsløft.
Som tidligere rektor ved Bjørnholt videregående skole, mener Else Birgitte at fraværsgrensen har vært positiv:
