Syv løfter fra Høyre til deg

Her er Høyres viktigste tiltak frem mot 2025

Erna Solberg portrett
Foto: Cecilie V. Jensen /Høyre

Her er Høyres plan for hvor Norge skal være i 2025. Vi skal løse Norges store utfordringer.

Grafikk som viser Høyres 7 valgløfter

Det har blitt stadig vanskeligere å klare seg i arbeidsmarkedet uten fullført videregående skole. Andelen unge i alderen 20–29 år med bare grunnskole som verken var i jobb eller utdanning har økt med ti prosentpoeng fra 2008 til 2017. Selv om flere søker seg til yrkesfag, ser vi også at frafallet er langt høyere her enn på studieforberedende. Norge trenger flere fagarbeidere i fremtiden, og derfor trenger vi et løft i kvaliteten på yrkesfagene. 

Å fullføre videregående skole gir ungdom og voksne frihet til å velge sin videre vei i livet. Hvis flere fullfører videregående opplæring, betyr det at flere kan stille på samme startstrek, med like muligheter til å skape seg gode liv. Derfor er det et mål for Høyre at ni av ti skal fullføre videregående skole innen 2030. I 2025 skal vi være halvveis til målet. Innen 2025 skal 5000 flere fullføre videregående opplæring hvert år. 

Høyres viktigste tiltak frem mot 2025

  1. Gjennomføre en ungdomsskolereform med blant annet obligatorisk yrkesfaglig valgfag, oppfølgingsplikt for skolen ved fravær og mer praktisk tilnærming i fagene matematikk, norsk og engelsk. 
  2. Fjerne tidsbegrensningen for rett til opplæring frem til fullført videregående skole og innføre retten til å ta et nytt fagbrev. 
  3. Styrke yrkesfagsundervisningen gjennom et utstyrsløft med blant annet mobile utstyrsbusser og mer praksisnær undervisning gjennom tett samarbeid med lokalt næringsliv. Ha som mål at alle som underviser på yrkesfag på videregående skal ha godkjent yrkesfaglærerutdanning.
  4. Videreutdanne minst 22 600 lærere slik at alle som underviser i norsk, matematikk og engelsk i 2025 har fordypning i fagene de underviser i.
  5. Tilpasse undervisningen og skolen bedre til hver enkelt elev: Prøve ut tidsavgrenset nivådeling i skolen så flere elever kan følge fag etter sitt faglige nivå, og legge til rette for forserte løp hvor elever på videregående nivå kan ta fag på universitets- og høyskolenivå. Tilby et frivillig 11. skoleår etter 10. klasse og gi elever som har karakteren 1 eller 2 i norsk, matte eller engelsk tilbud om ekstraundervisning når de går videre til neste trinn. 

Dette er vi i gang med:

Vi har gjennomført et lærerløft

Vi har skjerpet kravene for å komme inn på lærerutdanning, innført femårig mastergrad, gitt 47 000 lærere tilbud om videreutdanning og innført kompetansekrav for å undervise i norsk, matte og engelsk. Totalt er det blitt 4500 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom.

Innført fagfornyelsen

Den største endringen i skolen siden Kunnskapsløftet i 2006. De nye lærerplanene gir rom for faglig fordypning og mer praktiske fag. Digital kompetanse, inklusiv digital dømmekraft, er styrket. Det er innført tre tverrfaglige temaer: Demokrati og medborgerskap, livsmestring og folkehelse og bærekraftig utvikling. 

Yrkesfagløftet har gitt 20 prosent flere lærlinger

Undervisningen har blitt mer praktisk og elevene får tidligere spesialisering. Vi har skjerpet kravet om å ha lærlinger for å vinne offentlige anbud. Vi har økt lærlingtilskuddet som gjør det gunstigere for bedrifter å ansette lærlinger. I 2019 fikk omtrent 80 prosent læreplass mot 70 prosent i 2013. 

Tidlig innsats

Alle skoler skal få tilgang på lærerspesialister i begynneropplæringen, og alle barnehager og skoler skal få spesialpedagogisk kompetanse. Vi flytter de beste fagfolkene og kompetansen dit barna er – i sandkassen og i klasserommene. 

Styrket undervisningen for elevene som trenger det

Skolene har fått plikt til å gi intensiv opplæring i lesing, skriving og regning for de som henger etter. Vi har styrket spesialundervisningen og innført en fraværsgrense i videregående skole som har gjort at fraværet har falt med i snitt 27 prosent. 

Plikt til samarbeid ved overgangene

Barnehager og skoler samarbeider om barnas overgang til skolen, og ungdomsskoler og videregående skoler skal samarbeide bedre om overgangen til videregående skole. . 

Resultatet er blant annet at gjennomføringsgraden i videregående skole er hevet fra 72 til 80 prosent. 

Den største forskjellen i Norge går mellom de som har en jobb og de som ikke har det. Derfor vil Høyre inkludere flere i arbeidslivet. Alle som kan og ønsker å jobbe skal få sjansen til det. Av de ca. 150 000 personene som nå er helt eller delvis ledige etter pandemien, har de fleste mistet jobben i privat sektor. Dette er jobber som betaler for sykehus, skole og hele velferden vår. For å sikre velferden fremover må vi skape flere jobber i privat sektor og inkludere flere i arbeidslivet. Før koronakrisen ble fire av fem jobber skapt i privat sektor. Slik må det også bli fremover. 

Høyres viktigste tiltak frem mot 2025

  1. Norge skal bli Europas beste vertskap for grønne industrietableringer gjennom å innføre hurtigspor for nye store industrisatsinger, tildele konsesjoner og nye arealer for offshore havvind og satse på hydrogen gjennom å etablere fem knutepunkter for hydrogen, minst ett til to storskalaanlegg for hydrogenproduksjon og et nytt forskningssenter for hydrogen og ammoniakk. Næringslivet skal sikres tilgang til fornybar energi som varig konkurransefortrinn. 
  2. Fjerne formuesskatten på arbeidende kapital for å likebehandle norske og utenlandske eiere, og bidra til flere jobber i privat sektor. 
  3. Forenkle for bedriftene med 5-10 milliarder kroner og gjøre det lettere å starte egen bedrift Vi vil innføre et forenklingspanel etter dansk modell og gjennomføre en opprydding av virkemiddelapparatetHøyre vil utrede gründerpermisjon hvor heltidsansatte med fast stilling kan kreve seks måneders ubetalt permisjon for å starte egen næringsvirksomhet, samt innføre ny og bedre opsjonsskatteordning. Det vil gjøre det lettere for gründere å tiltrekke seg dyktig personell, som da kan bli medeiere i bedriften. Vi vil også femdoble StartOffprogrammet, som kobler oppstartsbedrifter med offentlige virksomheter. 
  4. Garantere for EØS-avtalen og inngå nye handelsavtaler for å sikre norske bedrifter økt markedsadgangog garantere at vi har tilgang til EUs programmer og fond for å sikre finansiering av ny teknologi og nye arbeidsplasser. Vi vil etablere konkrete eksportstrategier for utvalgte næringer og styrke eksportfremme slik at Norge kan ta større markedsandeler i årene som kommer. 
  5. Sikre bedriftene den kompetansen de trenger, og øke satsingen på forskning og utvikling. Fullføringsreformen og yrkesfagløftet vil gi flere unge jobb og bedriftene god og riktig kompetanse. Vi skal forsterke mulighetene til å lære hele livet gjennom bransjeprogrammer og flere fleksible og desentraliserte utdanningstilbud. Vi skal også etablere flere katapult-sentre, slik at bedriftene får flere testfasiliteter til å teste ut sine egne ideer.  

Dette er vi i gang med

Lavere skatt for jobbskaping

Selskapsskatten er redusert fra 28 til 22 prosent, maskinskatten fases ut, formuesskatten på arbeidende kapital er halvert, arveavgiften er fjernet og opsjonsbeskatningen forbedret

Doblet investeringene i næringsrettet forskning og innovasjon

Gjennomført forenklinger som gir næringslivet en årlig besparelse på 28 milliarder kroner

Les mer her.

Doblet samferdselsbudsjettet slik at varene kommer raskere ut til markedet

Gjennomført kompetansereformen «lære hele livet»

Blant annet for å gi næringslivet riktig og god kompetanse. Samtidig har vi gitt høyere yrkesfaglig utdanning et løft og gitt mulighet til kortere og mer fleksibel fagskoleutdanning. 

Resultatet er at vi har en mindre oljeavhengig økonomi, og vi ser rekordetablering av nye selskaper og børsnoteringer i Norge. 

Helsekøene har økt under koronakrisen. Raskere behandling og mindre ventetid betyr at folk raskere får livene sine tilbake, og slipper å bekymre seg for lenge. Vi har strømlinjeformet kreftbehandlingen ved hjelp av pakkeforløp, men fortsatt er det for mange pasienter som opplever å være kasteballer i helsetjenesten. Dette gjelder spesielt pasienter med muskel- og skjelettlidelser, smertelidelser og med vanlige sykdommer som rammer kvinner. Derfor skal flere pasienter få gleden av pakkeforløp slik at de raskere får riktig diagnose og behandling.    

Høyres viktigste tiltak frem mot 2025

  1. Minst 100 000 skal få gleden av fritt behandlingsvalg og vi skal kjøpe mer ledig kapasitet hos private slik at flere kan få behandling raskere. Det betyr at pasientene kan velge mellom offentlige og private tilbud på statens regning, fremfor å måtte betale for privat behandling selv.
  2. Innføre flere pakkeforløp, blant annet for muskel- og skjelettsykdommer. Dette gir pasientene bedre oppfølging, mer informasjon og raskere behandling. 
  3.  Maksimalt tre uker ventetid for vurdering ved henvisning til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller distriktspsykiatrisk senter (DPS). Bekjempe stigmatisering ved å gjennomføre rusreformen. Stille krav til alle rusbehandlingsinstitusjonene om at de har pasientstyrte senger som sikrer en ordning med åpen dør tilbake for de som er redde for å sprekke for en periode etter utskrivning. 
  4. Høyre vil etablere pasientens netthelsetjeneste: Flere pasienter kan slippe unødvendige legetimer og reiser ved at mer avklares digitalt og i video/telefonkonsultasjoner. Til å starte med er målet at 15 prosent av alle konsultasjoner kan foregå uten at pasienten trenger å reise til sykehuset. Vi vil også at pasientene skal ha tilgang til sine helseopplysninger, informasjon om behandlingsforløpet og oversikt over legemidler, journal, prøvesvar samt muligheten til å se og endre timeavtaler på nett. Vi vil videreføre velferdsteknologiprogrammet. 
  5. Du skal ha trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor. Sykehuskartet for Norge er tegnet, og tiden med usikkerhet og omkamper om sykehusene er over. Gjennom helsefelleskapene skal kommunenes helsetjenester og sykehusene jobbe sammen i team. Det blir flere eldre og derfor vil de mindre sykehusene i distriktene få mer å gjøre fremover. De store sykehusene skal ha et ansvar for å bygge opp under de mindre sykehusenes aktivitet. Da kan flere få hjelp til det en ofte trenger på det nærmeste sykehuset. 

Dette er vi i gang med

Pasientens helsetjeneste

Høyre i regjering har gjennom arbeidet med pasientens helsetjeneste endret hele tanken rundt organisering av helsetjenesten. I pasientens helsetjeneste er pasienten viktigst, ikke systemet. Organiseringen av helsetjenestene skal hele tiden bygge opp rundt hva som er best for pasienten. ”Ingen beslutninger om meg, uten meg.”   

21 nye sykehusprosjekter er satt i gang

Og satsingen fortsetter med rundt 95 milliarder de neste fem årene. 

Opprettet, styrket og utvidet ordningen med pakkeforløp for behandling av kreft, psykisk helse og rus

Reduserte helsekøene med to uker før pandemien brøt ut

Særlig er reduksjonen stor innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 

Løftet rus og psykisk helse

Lagt frem rusreform, overoppfylt opptrappingsplan for rusfeltet på 2,4 milliarder kroner og ansatt 2 600 nye årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid siden 2016.

Økt valgfriheten

Nesten 60 000 pasienter har benyttet fritt behandlingsvalg og laget standard for å innføre fritt brukervalg i kommunene

Styrket eldreomsorgen

Lagt frem kvalitetsreformen «leve hele livet» – dette betyr bedre mat og mer aktivitet, fellesskap og sammenhengen i tjenester for eldre. Gitt tilskudd til bygging og renovering av nesten 20 000 heldøgns omsorgsplasser. Etablert nasjonalt velferdsteknologi-program – nye teknologi og løsninger tas i bruk i helsetjenestene og bidrar til trygghet og bedre tjenester for brukere og pårørende. Utarbeidet en «trygghetsstandard i sykehjem» som sikrer kontinuerlig arbeid med kvalitetsforbedring i sykehjemmene. 

Utvidet rett til brukerstyrt personlig assistanse

Vi har utvidet retten til BPA slik at man ikke lenger mister denne selv om man fyller 67 år.   

Kompetanseløft 2020

 Om lag 120 000 ansatte har fullført en grunn-, videre- eller etterutdanning i perioden 2016-2019 med midler fra Kompetanseløft 2020. Vi ser at andelen med helse- og sosialfaglig utdanning i omsorgstjenesten øker. Vi er i gang med Kompetanseløft 2025

De menneskeskapte klimaendringene er det største problemet verden står overfor. Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget vårt på spill og truer fremtidig velferd og vekst. For å forhindre dette er vi nødt til å kutte utslippene våre, ikke utviklingen. Til nå har vi klart å frikoble økonomisk vekst og redusert klimagassutslipp. Siden 1990 har norsk økonomi vokst, vi er blitt flere mennesker, mens utslippene er blitt lavere. I kommende fireårsperiode vil Høyre kutte utslippene, samtidig som vi øker verdiskapingen. Innen 2025 skal utslippene kuttes slik at vi er i rute til å nå Norges klimamål som er 50-55 prosent reduserte utslipp i 2030 sammenlignet med 1990-nivå. 

Viktigste tiltak frem mot 2025 

  1. Gjøre det mer lønnsomt å velge klimavennlige løsninger: Øke bevilgningene til Enova, Nysnø og andre virkemidler for klimaomstilling, samtidig som CO2-avgiften trappes gradvis opp til 2000 kroner per tonn CO2 i 2030. Det samlede skatte- og avgiftsnivået skal ikke øke. 
  2. Fortsette den grønne transportrevolusjonen: Alle nye personbiler og lette varebiler skal være utslippsfrie i 2025. Det skal etableres hurtig- og lynlading av elbiler i hele landet. Staten skal ta 66 prosent av regningen for store kollektivsatsinger i byene gjennom byvekstavtaler.   
  3. Fullføre storskalatesting av fremtidens klimaløsninger. Dette betyr at a) Karbonfangst, –frakt og -lagring skal være i drift, b) Etablert et marked for hydrogen i Norge med hydrogenknutepunkter, og c) Tildele konsesjoner for bunnfast og flytende havvind.
  4. Mer klimasamarbeid: Garantere for klimasamarbeid med EU, herunder kvotesystemet. 
  5. Bruke statens innkjøpskraft i klimaets tjeneste: Gjennom offentlige anbud vil Høyre at kommuner, offentlige etater og staten skal stille krav til klima- og bærekraft. For eksempel vil vi at alle offentlige kjøp av personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy, alle nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass og at minst ett nytt fergesamband skal bruke hydrogen. Innen 2025 skal vi ha fossilfrie bygg- og anleggsplasser. Og vi vil at Statsbygg skal gå foran og sette nye standarder for klima- og miljøvennlige bygg og byggeprosjekter.  

Dette er vi i gang med

Inngått forpliktende klimasamarbeid med EU med årlige utslippsbudsjetter. 

Startet strategisk samarbeid med EU om gjennomføringen av Europas grønne giv. 

Lagt frem en forpliktende klimaplan og styrket Norges klimamål

For første gang vil vi fra 2021 ha årlige utslippsbudsjetter som setter et tak på hvor mye klimagasser vi kan slippe ut hvert år.    

Mer enn doblet støtten til Enova og miljøteknologiordningen.

Etablert nye arenaer for grønn innovasjon gjennom Grønn plattform og statens grønne investeringsfond, Nysnø Klimainvesteringer. 

Lagt til rette for blant annet havvind, hydrogen og grønn skipsfart

Dette har vi gjort gjennom etableringen av Grønt Skipsfartsprogram og egne forskningssentre for havvind. 

I gang med å gjennomføre Langskip og Northern Lights, det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne for fangst, transport og lagring av Co2

Arbeidsplasser gir livskraftige lokalsamfunn. I fjor oppga nesten seks av ti NHO-bedrifter at de har et udekket kompetansebehov. Størst er behovet i de to nordligste fylkene og Møre og Romsdal. Derfor vil Høyre gjøre det mulig å ta utdanning der folk bor, jobbe fra der folk bor og kutte ned reisetiden fra hjem til jobb.  

Viktigste tiltak frem mot 2025

  1. Ta utdanning der du bor: Vi vil at utdanning fra fagskoler, høyskoler og universiteter skal bli tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor de bor og hvilken livssituasjon de er i. Vi vil også matche bedre behovene til næringslivet og andre regionale aktører med interessante utdanningstilbud gjennom et nytt distriktsprogram. Det kobler bedriftenes behov for kompetent arbeidskraft med utvikling av relevante utdanningstilbud i distrikts-Norge. 
  2. Jobb fra der du bor: Vi vil legge til rette for at du som har en jobb i Staten kan ta den med deg ut av byen. Det vil vi gjøre ved å legge til rette for lokale arbeidsfellesskap i mindre byer og tettsteder, i eksisterende statlige kontorbygg, eller sammen med kommunale eller private aktører. 
  3. Koble deg på nett fra hvor du vil: Alle husstander og bedrifter skal få tilgang til høyhastighets bredbånd innen 2025 og 5G-dekning på lik linje med dagens 4G-dekning. 
  4. Koble by og bygd tettere sammen gjennom samferdsel: Prosjektene i nasjonal transportplan skal finansieres. Spaden skal blant annet settes i jorda på Hordfast, Møreaksen, E8 Sørbotn-Laukslett, E6 Megården-Mørsvikbotn, E134 Røldal-Seljestad og E18/E39 Gartnerløkka-Kolsdalen. 
  5. Offentlig tjenester der du bor: Ved bruk av ny teknologi flyttes tjenestene nærmere deg. Du skal kunne søke om hjelp og få tjenester levert hjemme, som for eksempel digitale legetimer hos fastlegen. Flere offentlige tjenester blir push-tjenester der du får det du har krav på automatisk uten å søke, som for eksempel foreldrepenger og helserefusjoner. Vi skal forlenge Velferdsteknologiprogrammet som bidrar til at eldre kan bo lenger hjemme og mestre oppgaver selv ved hjelp at ny teknologi. Det skal bygges trygghetsboliger i områder med svakt boligmarked slik at du som senior får mulighet til å bo lengre hjemme i bolig med livsløpsstandard, felles oppholdsarealer og nærhet til service- og kulturtilbud. 

Dette er vi i gang med

Bygget 800 km vei som knytter by og land tettere sammen

Doblet samferdselsbudsjettet og femdoblet det statlige bidraget til utbygging av kollektivtransport i de store byene. Det har fått fart på utviklingen med Fornebubanen, ny sentrumstunnel i Oslo, bybane i Bergen og ekspressbuss i Stavanger. 

Norge har den beste mobil- og bredbåndstilgangen i Europa

Og regjeringens ambisiøse mål fra 2016 om 100 Mbit/s til 90 prosent av husstandene innen utgangen av 2020, er nådd. I 2013 var det bare elleve prosent i spredtbygde strøk som hadde tilgang til fiber.

Dobbelt så mange statlige arbeidsplasser flyttes ut av Oslo med Høyre i regjering

Hovedregelen er nå at nye arbeidsplasser etableres utenfor Oslo. Regjeringen har vedtatt å etablere eller flytte over dobbelt så mange arbeidsplasser ut av Oslos arbeidsmarkedsregion som den rødgrønne regjeringen. 

Styrket lokaldemokratiet

I innsigelsessaker har kommunene under denne regjeringen fått helt eller delvis gjennomslag i 81 prosent av sakene, under de rødgrønne fikk kommunene gjennomslag i bare 42 prosent av sakene.

Kommunene har sterk økonomi

Siden vi tiltrådte, har kommunenes frie inntekter økt med rundt 35 milliarder kroner, og driftsresultatene i kommunene har jevnt over vært svært gode. Kommunesektoren hadde nesten 70 milliarder kroner på bok ved inngangen til 2020, mot om lag 30 milliarder kroner i 2013. Antallet kommuner på ROBEK-listen er redusert fra 46 i 2013 til 15 i 2021. 

Startet en nødvendig kommunereform

Flere kommuner har fått større og bedre fagmiljøer som gjør at de kan gi innbyggerne bedre tjenester i årene som kommer.

Tryggheten til Norge og våre innbyggere utfordres på nye måter. Tradisjonell kriminalitet går ned, samtidig som antallet cyberangrep og overgrep på nett øker. Kriminaliteten blir også mer grensekryssende. Terrorfaren på norsk jord er betydelig høyere nå enn for kun få år siden. Vi har alle også et ansvar for å slå ned på ekstremisme og hatprat. På grunnlag av anbefalinger fra 22. juli-kommisjonen har vi styrket politiet og PST i kampen mot voldelig ekstremisme. Gjennom Fagfornyelsen styrkes undervisningen i demokratiforståelse og kritisk tenkning i skolen.  

Forsvaret vårt må tilpasses en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon. Høyre er garantisten for trygg og stabil styring i en stadig mer usikker verden, og vi styrker båndene til sentrale allierte som gir stabilitet i våre nærområder. Vi slår ring om norsk NATO-medlemskap. 

Viktigste tiltak frem mot 2025

  1. Investere i nytt materiell Forsvaret vårt trenger: Vi skal få på plass nye maritime overvåkningsfly og fullføre innfasing av 52 toppmoderne F-35 kampfly. Vi skal oppgradere samtlige av marinens fregatter, korvetter og minefartøy, levetidsforlenge ubåter i påvente av at nye kommer i 2029 og kjøpe nye stridsvogner. Vi skal kjøpe nye helikoptre til spesialstyrkene og Hæren.  
  2. Mer personell i Forsvaret: Høyre vil styrke Forsvaret med 1700 flere ansatte og soldater frem mot 2025, og ytterligere flere tusen deretter. Det skal bli større mangfold i Forsvarets personell mellom kjønn, alder, kunnskap og fag. 
  3. Politiet skal møte folk der de er: Vi vil innføre en gylden regel for politiet: Det skal være dobbel så høy vekst i politiet lokalt som sentralt. Folk skal kunne anmelde de fleste forhold på nett og ha muligheten til å kontakte politiet digitalt som første kontaktpunkt, blant annet gjennom en ny sikker chat-løsning. Politiet skal ha flere patruljebiler som gjør det mulig å gjøre mer av politiarbeidet på stedet, istedenfor å måtte reise tilbake til politistasjonen mellom hvert oppdrag. Vi skal ha flere passbusser på plass, slik at du slipper å måtte reise langt for å få pass når du trenger det. 
  4. Vi skal ta overgriperne på nett – uavhengig av hvor de er. Ansette flere personer med IKT-kompetanse, styrke enhetene for digital kriminalitet og sørge for at Politihøgskolen tilbyr god videre- og etterutdanning på IKT-feltet for politifolk. Doble antall ansatte på nasjonalt cyberkrimsenter, samt utarbeide «pakkeforløp for seksuallovbrudd», etter modell fra helsevesenet, hvor anmelder får en tettere oppfølging fra anmeldelse til straff er gjennomført. Fjerne foreldelsesfristen for vold og flere typer seksuallovbrudd mot barn under 16 år. 
  5. Styrke offeromsorgen: Når kriminaliteten først rammer, ønsker Høyre å verne om ofrene for kriminaliteten. Derfor vil vi ha obligatorisk varsel av ofre og pårørende når gjerningsperson løslates, økt bruk av omvendt voldsalarm og varig kontaktforbud/besøksforbud. 

Dette er vi i gang med:

Gjennomført historiens største modernisering av politiet gjennom politireformen.

Det er opprettet over 2 500 flere operative politistillinger og totalt over 3 500 flere ansatte i Politietaten. Politiet har fått nytt utstyr, nye biler og nye helikoptre. I tillegg er det opprettet nettpatruljer i alle politidistrikter.

Opprettet nasjonalt cyberkrimsenter

Opprettet nasjonalt cyberkrimsenter som forebygger, avdekker og bekjemper trusler og kriminalitet på nett. 

Laget handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Laget handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremismesom et resultat av det etablerte vi i 2016 et forskningssenter mot høyreekstremisme, C-REX. Vi har også etablert radikaliseringskontakter i alle politidistriktene.  

Styrket innsatsen mot ungdoms- og gjengkriminalitet

Egne kriminalitetsforebyggende enheter i hvert eneste politidistrikt, strengere reaksjoner og forbud mot deltakelse i og rekruttering til kriminelle gjenger. 

Forsvarsbudsjettet er økt med over 50 prosent siden 2013

Vi overoppfyller NATOs mål om å bruke minst 20 prosent av forsvarsbudsjettet på investeringer i nytt materiell. 

Bygget et stort beredskapssenter der alle politifolk i Norge skal trene jevnlig.

Beredskapstroppen har økt med 60 prosent og tre splitter nye politihelikoptre, samtidig som vi har samlokalisert bombegruppe, beredskapstropp, krise- og gisselforhandlertjeneste og helikoptertjeneste til ett senter hvor de kan trene og løse oppdrag sammen.

Nye redningshelikoptre

De nye redningshelikoptrene SAR Queen er et vesentlig løft for landets redningstjeneste og luftambulansekapasitet. Det er i tillegg besluttet å opprette ny redningshelikopterbase i Tromsø, samtidig som man har inngått en avtale for å sikre at politiet skal få tilgang på helikopter i nord.

Utdanningsreform i Forsvaret

Forsvarspersonell skal i større grad ta i bruk sivile utdanningsinstitusjoner.

Den viktigste årsaken til utenforskap i Norge i dag er enten mangel på arbeid, utdanning eller dårlig helse. Fattigdom er ofte knyttet til kort botid i Norge. Høyre vil bevare et samfunn hvor vi har tillit til hverandre og forskjellene er små. Et samfunn som gir muligheter for alle er også det beste bolverket mot politisk og religiøs ekstremisme og antidemokratiske holdninger. Vårt mål er et samfunn med muligheter for alle. Derfor vil vi styrke innsatsen for inkludering og integrering. Vi er særlig opptatt av at alle skal få en god utdanning, og at barn skal ha mulighet til å delta på felleskapsarenaer som idrett eller fritidstilbud. 

Viktigste tiltak frem mot 2025

  1. Gjennomføre en rusreform hvor de rusavhengige møtes med hjelp fra helsetjenesten fremfor straff fra politiet. Det skal etableres et eget hurtigspor for unge som sliter med rus og vi skal reformere legemiddelassistert rehabilitering. 
  2. Tre av fire av flyktninger skal være i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram. Gjennom å kartlegge flyktningers kompetanse tidlig og gi et kompetansetilbud som øker sannsynligheten for jobb. Språk er nøkkelen til å kunne delta og bidra i jobb og samfunn. Vi vil styrke norskopplæringen og heve kompetansekravet for norsk.  
  3. Sørge for at flere barn får tilbud om barnehageplass når de fyller ett år, og gradvis utvide søskenmoderasjon som gjelder i barnehagen i dag til også å gjelde når barna går over på SFO og AKS.3 Avskaffe foreldrebetaling for det tredje barnet familien har i barnehage samtidig. 
  4. Gjøre det enklere å komme inn på boligmarkedet gjennom utvidelse av leie-til-eie-ordning, hvor man gradvis kjøper seg inn i boligen.  
  5. Gi flere mennesker tilgang til arbeidsliv og sosiale møteplasser gjennom å styrke arbeidet med inkluderingsdugnaden og integreringsløftet. NAV skal fornyes, forenkles og forbedres. Vi skal gjennomføre en innovasjonsreform i tiltakssektoren, slippe flere sosiale entreprenører til, og prøve nye ordninger som helsejustert lønn for å få flere inkludert i arbeidslivet. Vi skal også innføre flere ‘snu i døra-programmer’ for dem som spør om hjelp fra NAV, redusere ventetiden for tilbud om arbeidsmarkedstiltak fra NAV, og innføre en oppfølgingsmodell for unge uføre, hvor de som kan bidra mer skal få tettere oppfølging. 

Dette er vi i gang med

Innført inkluderingsdugnaden

Vi senker terskelen for å delta i arbeidslivet gjennom blant annet individuell jobbstøtte, kvalifisering og økt bruk av lønnstilskudd. Vi har forpliktet Staten på at minst fem prosent av alle nyansatte skal ha nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.  

Barnehagen og SFO har blitt billigere for de som trenger det mest med gratis kjernetid i barnehagen og redusert foreldrebetaling i barnehager og SFO/AKS. 

Flere ettåringer har fått tilbud om barnehage

Høyre i regjering har utvidet den lovfestede retten til å få barnehageplass fra å kun gjelde for barn som fyller ett år i løpet av august samme år som de begynner, til også å gjelde for barn som er født i november. Det gir 11 000 flere ettåringer barnehageplass. 

Utvidet ordningen med brukerstyrt personlig assistent, samt ordningen med pleiepenger til foreldre med syke barn.

Tredoblet bevilgningene til nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier. 

Det betyr ferietilbud, idrettsaktiviteter og annet tilbud for barn  
og unge. 

Etablert fritidskortet

Fritidskortet er en ordning som sikrer at flere barn blir inkludert, får venner og opplever mestring.

Sikret 19 000 barnefamilier en trygg bolig gjennom økt bostøtte

Antallet bostedsløse har aldri vært så lavt. Ca. 3 000 færre er bostedsløse enn i 2012. 50 000 husstander fått mer enn 60 milliarder kroner i startlån siden 2013, og det har blitt gitt om lag 22 milliarder kroner i bostøtte.

Gjennomført integreringsreform hvor det legges større vekt på kompetanse og arbeid

Økt barnetrygden

For å styrke småbarnsforeldrenes økonomi har vi økt barnetrygden med 8200 kroner i året for barn opp til seks år.

Økt engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon er nå på 90 300 kroner, og dette er et viktig tiltak som treffer dem som ikke har rett på foreldrepenger, og betyr aller mest for dem som har aller minst. Støtten har mer enn doblet seg fra 2013.