Ulikhet og sosial mobilitet

Høyre vil ha et land med små forskjeller og høy tillit mellom folk. En god skole og et åpent arbeidsmarked er de viktigste tiltakene for å gi flere en sjanse til å realisere sine ambisjoner og bidra til fellesskapet.

Høyre vil

Høyres alternative budsjett: Store utfordringer kan løses

Milliardbeløp til styrking av privatøkonomien i en vanskelig tid, flere jobber og økt satsing på trygghet er blant prioriteringene i Høyres alternative budsjett for 2023.

Henrik Asheim, Tone Wilhelmsen Trøen og Helge Orten
Henrik Asheim, Tone Wilhelmsen Trøen og Helge Orten presenterer Høyres alternative budsjett. Høyre prioriterer folks privatøkonomi, jobber, lokalsamfunn og klima.

– Økende priser og stigende rente påvirker folks hverdagsøkonomi. De med minst fra før rammes hardest. Høyre vil gjøre regningene litt enklere å betale, sier Høyres 1. nestleder Henrik Asheim.

Sammen med finanspolitisk talsperson Helge Orten og helsepolitisk talsperson Tone Wilhelmsen Trøen la han tirsdag formiddag frem Høyres budsjettforslag under en pressekonferanse på utestedet Månefisken i Oslo.

– Vi foreslår å gi en familie på to voksne med moderate inntekter og to barn 8.000 kroner mer i året å rutte med. Det vil ikke kompensere for alle prisøkninger, men det er et viktig bidrag for at flere kan klare seg litt bedre. Særlig for de som har det trangest, sier Asheim.

Bruker mindre oljepenger

Allerede i sommer varslet Erna Solberg at de med normale og lave inntekter skulle prioriteres høyest i årets alternative budsjett.

–Når folk får det vanskelig og opplever tøffe tider er det ingenting politikere heller vil enn å hjelpe så godt vi kan. Dessverre er det feil medisin i denne krisen å pøse penger inn i økonomien. Jo mer penger staten bruker nå, jo mer øker sjansen for at renten stiger mer og raskere enn den ellers ville gjort, sier Henrik Asheim.

– Derfor foreslår Høyre å bruke to milliarder færre oljekroner enn regjeringen gjør, legger han til.

På lag med arbeidsplassene og klima

Også næringslivet, der folk jobber, opplever store utfordringer i møte med økende priser. Putins krigføring, samt ettervirkninger av koronaen har skapt en vanskelig økonomisk situasjon. På toppen av det hele har Støre-regjeringen sendt en historisk stor skatteregning til næringslivet.

– Det er dypt bekymringsfullt når 80 prosent av bedriftene sier at Støre-regjeringen i svært liten eller liten grad tar hensyn til bedriftenes behov, sier Henrik Asheim.

Høyre foreslår i sitt alternative budsjett å fjerne hele økningen regjeringen har foreslått i arbeidsgiveravgiften. Dette vil spare norske bedrifter for 6,4 milliarder kroner i 2023.

– Regjeringens forslag vil særlig ramme arbeidsplasser i viktige næringer Norge skal leve av fremover. Store endringer i skatte- og avgiftspolitikken som kommer helt uten forvarsel gir økt politisk risiko og skaper stor usikkerhet. Vi må gjøre slike ting på en mer forutsigbar og skikkelig måte, sier Asheim.

Høyre foreslår også å kutte regjeringens økning i formuesskatten.

– Det blir ikke grønt skifte av underskudd og røde tall. Vi vil la bedriftene beholde mer av pengene sine, som heller kan investeres i nye jobber og ny teknologi, sier Høyres nestleder.

I budsjettforslaget tar Høyre også til orde for å gjøre kjøp av elbiler billigere og bruk av forurensende kjøretøy dyrere. Samtidig foreslår partiet tiltak for grønn skipsfart og et forskningsløft som skal styrke innsatsen for å nå klimamålene.

Høyres klimatiltak vil anslagsvis kutte utslippene med 200.000 flere tonn co2 enn regjeringens budsjett gjør.

Vil gi jobb til grupper regjeringen har nedprioritert

For tiden melder NAV om behov for 70.000 folk til å ta ulike jobber i Norge. Samtidig står 250.000 mennesker som ikke går på helserelaterte ytelser, utenfor både utdanning og arbeid. Høyre mener at en av de viktigste oppgavene fremover blir å spleise de som står utenfor, med de som har en jobb å tilby.

Høyre vil at alle som kan og vil jobbe, skal få jobbe. Derfor foreslår partiet å styrke innsatsen for å få flere inn i arbeidslivet.

– Jobben er et utrolig viktig fellesskap. Å jobbe gir mestring og mening i hverdagen. Vi foreslår 1.000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, og 1.000 flere varig tilrettelagt arbeid-plasser. Sistnevnte er en utrolig vellykket og populær ordning. Særlig blant utviklingshemmede. Ventelistene er lange, men Støre-regjeringen har dessverre ikke prioritert flere slike plasser. Det gjør Høyre, sier Asheim.

Mer til trygghet i en urolig verden

Både Norge og resten av den vestlige verden står overfor det mest alvorlige trusselbildet siden den kalde krigen. Solberg-regjeringen stoppet nedbyggingen av Forsvaret, og økte bevilgningene til Forsvaret med over 30 prosent i løpet av åtte år.

Denne satsingen foreslår Høyre å fortsette i sitt alternative budsjett:

– Vi vil øke aktiviteten i Forsvaret, fylle opp Forsvarets ammunisjonslagre og øke produksjonen av ammunisjon i Norge. Vi vil også øke bemanningen i Forsvaret, fjerne regjeringens kutt til norsk forsvarsteknologi og gi penger til Forsvarets høyskole. Til sammen utgjør disse satsingene 1,4 milliarder kroner, sier Henrik Asheim.

Mener at også staten må effektivisere

Høyre mener at når staten ber alle andre stramme inn, må dette også gjelde offentlig sektor. Og foreslår å gjeninnføre ABE-reformen som stiller krav til 0,5 prosent effektivisering årlig.

– I Danmark har den sosialdemokratiske regjeringen et ABE-uttak på to prosent i året. Fire ganger så høyt som det Solberg-regjeringen hadde i Norge fra 2015 og frem til i år. Dette håndterer offentlig sektor i Danmark, Sverige og Australia og andre land vi liker å sammenligne oss med helt fint. Da er det også mulig for det offentlige i Norge, samtidig som vi opprettholder verdens beste velferdsstat, sier Høyres nestleder.

Omprioriterer 24 milliarder kroner

Totalt foreslår Høyre å redusere statens utgifter og øke statens inntekter med i alt 24 milliarder kroner. Partiet bruker 12 milliarder på tiltak som skal sikre et tryggere Norge med gode lokalsamfunn, bedre økonomi til folk og bedrifter i en usikker tid, og sette fart på den grønne omstillingen med mer verdiskaping.

Høyre foreslår samtidig å redusere skatter og avgifter med over ti milliarder kroner.

Hjelpe flere ut av utenforskap og inn i arbeid

Dette vil vi gjøre

Høyre mener løsningen ligger i et systematisk arbeid for å gjøre noe med årsakene til at folk ikke kommer i jobb. Vi trenger tidlig innsats i skolen, kompetansepolitikk, bedre integrering og et helsesystem som setter pasienten før systemet.

Prioritere tidlig innsats i skolen

Dette vil vi gjøre

Elever som sliter må få hjelp tidlig i skoleløpet, slik at små problemer ikke vokser seg store. Vi må derfor kartlegge barns utfordringer og behov allerede i barnehagen. På den måten sikrer vi i større grad at ingen faller fra, og legger til rette for at alle barn opplever mestring.

Bryte den onde sirkelen hvor fattigdom går i arv fra generasjon til generasjon

Dette vil vi gjøre

Barn som vokser opp i hjem hvor foreldrene har jobb og utdanning, har større sannsynlighet for å lykkes senere i livet, enn barn som ikke har den samme oppveksten.

Derfor satser Høyre på en god skole som utjevner sosiale forskjeller og god integrering.

Dette er problemet

Vi ønsker alle et samfunn med små forskjeller. Norge er et av landene i verden med minst forskjeller mellom folk. I flere tiår, under vekslende regjeringer, har ulikhetene økt noe, men fortsatt er forskjellene små. Den største forskjellen i Norge er mellom folk som har en jobb å gå til, og de som ikke har det. Å få flere ut i jobb er den viktigste enkeltsaken vi kan gjøre for å løfte flere ut av lavinntekt. Derfor er vår største bekymring at stadig flere faller utenfor arbeidslivet.

Selv om forskjellene fortsatt er små, ser vi en økning av barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. For veldig mange barn i Norge handler ikke fattigdom om tak over hodet eller mat på bordet. Det handler om familien har råd til at barna kan være med på fritidsaktiviteter, eller å reise på ferie. Det er vondt å være fattig i verdens rikeste land.

Dette er Høyres løsning

Vi må begrense konsekvensene av fattigdom på kort sikt, og hjelpe flere inn i arbeid på lang sikt. Høyre har konkrete tiltak for å redusere effekten av ulikhet på kort sikt; vi styrket barnetrygden og innførte fritidskort for barn mellom seks og atten år. Vi har også gjort barnehagen og SFO/AKS gratis og billigere for familier med lav inntekt og støttet prosjekter med kulturtilbud og sommerferie for barn fra familier med lav inntekt.

I regjering startet vi en omfattende inkluderingsdugnad i arbeidslivet. Det er arbeid, ikke trygd, som minsker ulikhet. Derfor er hovedprioriteten å hjelpe flere mennesker inn i jobb, kvalifisering og utdanning. Skolen spiller en viktig rolle i det langsiktige arbeidet med å forhindre at fattigdom går i arv. Tidlig innsats i skolen, å fange opp de som faller utenfor og føre en skolepolitikk som sikrer at flere elever fullfører skolen er det beste vi kan gjøre for at færre i fremtiden skal havne utenfor arbeidsmarkedet.

Høyre vil:

  • 1000 nye plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA)
  • 1000 nye tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne
  • At det utvikles digitale økonomisk rådgivning for å gjøre det lettere for dem som sliter økonomisk
  • Økt bevilgning til Helt Med og TV-BRA 
  • Ha en AAP-ordning som hjelper folk ut i jobb, fremfor å bli et rullebånd inn i varig utenforskap.  

Slik skiller vi oss fra venstresiden

Høyre

Vi vil ha flere og bedre lærere.

venstresiden

Regjeringen valgte å fjerne midler Høyre hadde satt av til å tette kunnskapshull etter pandemien, og heller bruke pengene på å belønne kommuner med mange skolebygg. Med regjeringens politikk er det antall skoler, og ikke innholdet i skolen som betyr noe.

Høyre

Høyre mener det viktigste verktøyet for små forskjeller er å få flere inn i jobb. Da må det lønne seg å jobbe, og arbeidsplasser må skapes.

venstresiden

Regjeringen gjennomførte den største skatteøkningen på 20 år da de inntok regjeringskontorene. I en tid hvor bedriftene allerede sliter med økende priser har regjeringen også gitt dem en økt skatteregning. Det betyr at midler som kunne gått til å ansette flere heller går til å betale mer i skatt.

Dette har vi gjort

Økt barnetrygd og høyere engangsstønad gir færre fattige barnefamilier

I regjering økte barnetrygden for barn inntil seks år med 8200 kroner i året.

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon er økt fra 35 263 kroner i 2013 til 90 300 kroner i 2021. Dette er et viktig tiltak som treffer dem som ikke har rett på foreldrepenger, og betyr aller mest for dem som har aller minst. 

Flere fullfører videregående skole

Da vi tok over var andelen elever som fullførte videregående skole rundt 70 prosent. Da vi gikk av hadde den økt til nesten 80 prosent.   

Strengere krav får flere unge ut av Nav

Aktivitetsplikten for sosialhjelp under 30 år, funker. Høyre satt også i gang en ungdomsinnsats, og sørget for at unge på arbeidsavklaringspenger får bedre og tettere oppfølging av Nav.   

Billigere SFO og barnehage til dem som trenger det mest

Det er viktig at flere barn får mulighet til å gå i barnehage, fordi det legger et godt grunnlag for utvikling, inkludering, læring og språk. Høyre i regjering innførte redusert foreldrebetaling, gratis kjernetid til de som tjener under 548 500 kroner, og en maksgrense slik at ingen betaler mer enn seks prosent av samlet inntekt for barnehage eller SFO.

Flere barn kan delta på fritidsaktiviteter

Barn som vokser opp i familier med en trang økonomi skal også bli inkludert. Derfor har vi en nasjonal tilskuddsordning, som hjelper disse familiene ved å tilby ulike aktiviteter som blant annet sommerferier og utlån av sportsutstyr. Høyre tredoblet pengene til denne ordningen, fra 100 millioner i 2014 til 360 millioner i 2021.

Tidlig innsats er nøkkelen for å hindre at fattigdom går i arv

Alle barn fortjener en god start, og tidlig innsats for barn allerede fra barnehagen er viktig for at små problemer ikke skal vokse seg store. Barn som trenger ekstra hjelp må få denne hjelpen fra faglærte. Høyre i regjering jobbet for at den beste spesialpedagogiske kompetansen kommer ut av kontoret og inn i klasserommet. Høyre vil også innføre en oppfølgingsplikt i grunnskolen, for å følge opp elever med mye fravær.

Alle trenger en trygg og god bolig

Bostøtten er en treffsikker ordning som hjelper familier med svært lave inntekter til å håndtere boutgiftene sine bedre. Høyre har siden vi tok over i 2013 gjort flere endringer som har gjort bostøtten bedre og mer treffsikker. Vi har blant annet fjernet barns inntekt som grunnlag for støtten, og i 2019 ble støtten økt slik at 18 000 barnefamilier får opptil 8000 kroner mer utbetalt. Endringene førte også til at rundt 1100 nye husstander får rett til bostøtte, hvorav 900 av disse er husstander med barn.

Et arbeidsliv med plass til alle

Inkluderingsdugnaden er et samarbeid hvor staten, Nav og private aktører går sammen for å få personer med nedsatt funksjonsevne eller som av ulike grunner har såkalt hull i CV-en, tilbake i arbeid. Staten forpliktet seg til at minst fem prosent av alle nyansatte skulle være blant denne gruppen. I regjering styrket vi også arbeidstiltak, som individuell jobbstøtte, mentorordning og funksjonsassistanse.  

Flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA-plasser)

Med Høyre i regjering økte antall plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA-plasser) fra 9300 til over 12 000. Denne omdisponeringen av midler gir flere muligheten til å ta del i arbeidslivet.

Nav er mer arbeidsrettet

Høyre sørget for en full gjennomgang av Nav, med sikte på å avbyråkratisere etaten for brukerne, for å hjelpe flere fra trygd til arbeid. Vi la frem stortingsmeldingen NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet i 2016.  

Faste ansettelser har vært hovedregelen i norsk arbeidsliv under denne regjeringen

Samtidig har det vært viktig at regelverket bidrar til å sikre virksomheter og arbeidstakere nødvendig fleksibilitet. Regjeringen vil gi flere sjansen til å vise seg fram i en jobb, og vil bidra til at virksomhetene skal våge å ansette flere.  

Alle fortjener et aktivt og selvstendig liv, uansett utgangspunkt i livet

Da Høyre satt i regjering, innførte vi en ordning hvor også de over 26 år kan søke om midler til aktivitetshjelpemidler. Dette bidrar til at mennesker med funksjonsnedsettelse kan drive med kajakk, ski eller andre aktiviteter som krever spesielt utstyr. Vi hevet aldersgrensen for brukerstyrt personlig assistent (BPA), utvidet pleiepengeordningen og gjorde forsøket med funksjonsassistanse til en permanent ordning.