– Ingen ny, dyp fred i sikte
Regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret gir et godt grunnlag for forhandlinger i Stortinget.
Fredag presenterte Støre-regjeringen sitt forslag til langtidsplan for Forsvaret for perioden 2025-2036. For Høyre er det avgjørende at Forsvaret får et betydelig løft både nå og i årene fremover
– Det er ingen ny, dyp fred i sikte, og vi trenger en langsiktig politisk forpliktelse som sikrer tydelig prioritering av Forsvaret gjennom skiftende politiske flertall i svært mange år framover, sier Høyres utenrikspolitiske talsperson Ine Eriksen Søreide.
Søreide, som også leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité, mener dette vil kreve betydelige økonomiske omprioriteringer, men at det også er helt nødvendig. Store investeringer må følges av midler til personell, drift, vedlikehold, reservedeler og ammunisjon.
– Partiet vil nå gå grundig gjennom helheten i forslaget og må se nærmere på den konkrete innretningen, innfasingen og finansieringen.
Høyre vil blant annet være opptatt av hvilke umiddelbare og konkrete tiltak regjeringen foreslår for det som haster mest: Å beholde personell og utdanne og ansette flere.
I en farligere verden må vi prioritere det viktigste først. Søreide mener den nye langtidsplanen gir et godt grunnlag for forhandlinger i Stortinget.
– Planen som er presentert gir et godt grunnlag for forhandlinger i Stortinget. Den bygger på gjeldende langtidsplan og de retningsvalgene som er tatt, og viderefører og forsterker satsingene, fortsetter hun.
Fra nedbygging til oppbygging
Da Høyre overtok styringen av Forsvaret i 2013 tok partiet over et underfinansiert forsvar som hadde blitt nedprioritert i flere år.
Under Solberg-regjeringen fikk Norge et sterkere og mer kampklart forsvar. Forsvarsbudsjettet gikk fra 42,2 milliarder kroner i 2013 til over 69 milliarder kroner i Solberg-regjeringens siste budsjettforslag.
– Vi satte Forsvaret i stand, med investeringer i nye, moderne kapasiteter, mer ammunisjon, mer vedlikehold og mer trening og øving sammen med allierte, forklarer Søreide.
En forverret trussel
Russlands allerede betydelige trussel mot norske og vestlige interesser forverret seg betydelig med fullskalainvasjonen av Ukraina. Putin-regimets ambisjoner utgjør den største trusselen mot Vesten.
– Våre verdier, vårt levesett og vår styringsform er Putins største frykt.
En nødvendig konsekvens av et mer aggressivt Russland, særlig etter fullskalainvasjonen av Ukraina, er at styrkingen av Forsvaret må gå raskere og være kraftigere.
– Høyres mål er å kunne inngå et bredt forsvarsforlik i Stortinget med en tydelig bestilling til regjeringen om styrket norsk forsvarsevne.
600 milliarder kroner
I langtidsplanen legger regjeringen opp til en økonomisk opptrapping med et omfang på 600 milliarder kroner over en periode på tolv år. Dette betyr at forsvarsrammen i 2036 vil være 83 prosent høyere enn dagens budsjettnivå.
En satsing som dette vil etter dagens prognose løfte forsvarsutgiftenes andel av BNP videre opp mot 3 prosent i slutten av planperioden. Høyre vil være konstruktive og ønsker å bidra til et forlik i Stortinget.
– I overskuelig fremtid vil forsvar og sikkerhet være det som må prioriteres hvert eneste år, avslutter Søreide.
Langtidsplanen skal nå behandles i Stortinget, og vedtas i juni.
