50 millioner til bærekraftig bruk av hav

Norge og verden er avhengige av sunne og bærekraftige hav. Nå truer forsøpling havene våre. Derfor vil Høyre i regjering bruke 50 millioner kroner mer på bærekraftig bruk av hav i neste års budsjett.

– I Norge har vi levd av og ved havene i alle år. Fisk, oppdrettsnæring og verftsindustri har gitt oss trygge jobber og noe å leve av. Plast, marin forsøpling og mikroplast er et miljøproblem som vokser raskt. Derfor vil vi bruke enda mer penger for å bekjempe dette i neste års budsjett, sier statsminister og Høyre-leder Erna Solberg.

Plastforsøpling i havet – vi har alle et ansvar

I følge FNs naturpanel har den marine plastforsøplingen tidoblet seg siden 1980. Årlig havner rundt åtte millioner tonn plast i havet. Det tilsvarer hele 15 tonn plast i minuttet.

– Detter er voldsomme tall. Jeg kan gjøre en del, men hvis også hver enkelt av oss gjør en ekstra innsats kan vi få til mye, oppfordrer statsministeren.

Bistandsmidler til hav

I 2018 lanserte regjeringen et nytt bistandsprogram mot marin forsøpling og mikroplast. Dette skal bidra til å nå FNs bærekraftsmål 14.1, som er at verden innen 2025 skal forhindre, og i betydelig grad redusere, alle former for havforurensning.

– Bistandsmidler til hav støtter opp under arbeidet med bærekraftig bruk av hav. Pengene kan brukes på å rydde opp i marin forsøpling og utvikling av bærekraftig forvaltning av hav- og kystsonen. Denne bistanden styrker vi nå med disse 50 millioner kronene i neste års budsjett, sier statsministeren.

Målsetninger for bistandsprogrammet

Hovedmålsettingen for programmet er å forebygge og kraftig redusere omfanget av marin forsøpling fra store kilder i utviklingsland. For å nå dette har vi satt fire delmål:

• Forbedret avfallsinfrastruktur og systemer for avfallshåndtering (inkludert materialgjenvinning) for avfall fra landbaserte kilder i programmet
• Utvalgte kystsoner og elver er ryddet for avfall, og dette avfallet er forsvarlig håndtert.
• Næringslivets egeninnsats er styrket for bærekraftig produksjon, forbruk og forsvarlig avfallshåndtering.
• Globale forpliktelser og nasjonale og regionale virkemidler for å forhindre marin forsøpling og mikroplast, er styrket

Hva er egentlig marin forsøpling?

• Marin forsøpling har sin opprinnelse fra mange ulike aktiviteter, og består av mange ulike typer. Landbasert avfall utgjør den største kilden til marin forsøpling. Plast utgjør den største andelen av landbasert avfall. Plastens egenskaper gjør at den brytes saktere ned enn papp, papir, tre, metall og andre materialer. Det er disse egenskapene som gjør det til et miljøproblem når den havner på
• Ifølge FNs miljøprogram produseres det globalt rundt 280 millioner tonn med plast hvert år, og produksjonen øker med rundt fem prosent per år.
• Det er estimert at åtte millioner tonn plast havner i havene hvert år. Det tilsvarer 15 tonn plast i minuttet.
• Mer enn halvparten av plastavfallet som havner i havet er estimert å komme fra et fåtall land i det sørøstlige Asia.
• FNs miljøforsamling er FNs miljøprograms øverste og styrende organ, og som møtes annet hvert år. Her møtes verdens miljøministre for å bli enige om felles tiltak og erklæringer knyttet til internasjonale miljøspørsmål.
• FNs miljøforsamling har vedtatt fire resolusjoner om marin forsøpling og mikroplast. Disse vedtakene understreker at styrket avfallshåndtering og avfallsforebygging er nøkkelen til å bekjempe marin forsøpling og må bli gitt høyeste
• Gjennom vedtakene er det også enighet om at verden må eliminere utslipp fra avfall og mikroplast til havet (nullvisjonen). Per i dag finnes det ingen global miljøavtale for å håndtere marin forsøpling på en helhetlig måte. Norge jobber for sterkere globale forpliktelser for å forebygge og redusere marin forsøpling.