Andersen, regjeringen og demokratiet
I Aftenposten fredag 7. juni har Dag Terje Andersen et debattinnlegg der han konkluderer med at regjeringen utfordrer det norske demokratiet. Jeg er enig med Andersen i at demokratiet i en del sammenhenger utfordres, men at regjeringen skulle være en trussel mot demokratiet må jeg ærlig talt innrømme er en overraskende påstand fra en politiker med så lang og bred erfaring, og så god innsikt i hvordan det norske demokratiet er bygd opp. Innleggets utgangspunkt får meg til å hente frem Peer Gynt: Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest.
Andersen viser til den årlige meldingen om regjeringens oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak som ble behandlet forrige uke, og bygger hele sin indignasjon på at «Av cirka 770 vedtak hevder regjeringen selv at over 400 ikke er gjennomført.» Tallet 770 forteller kun om rapporteringspunkter, og har ikke med vedtak som er fulgt opp. Andersen viser selv til «godt over 400 vedtakspunkter hvert av de 3 siste årene».
Dersom vi ser på alle de seks stortingssesjonene som innstillingen har omtalt (også inkludert siste stortingssesjon) er det fattet 1507 vedtak med 1667 vedtakspunkter. Av disse er 1201 vedtakspunkt fulgt opp. Dette gir en andel på gjennomførte vedtak på godt over 70 prosent. Av de vedtakene som ennå ikke er fulgt opp, er godt over halvparten fattet i siste stortingssesjon. Mange av disse er fattet på tampen av forrige stortingssesjon, og det er verken realistisk eller ønskelig at disse skal kvitteres ut ved starten av neste sesjon.
Dersom vi ser bort fra siste stortingssesjon, er andelen gjennomførte vedtak på nær 85 prosent. Det må for øvrig forventes at mange av vedtakene krever vesentlig tid for gjennomføring. Regjeringen legger til grunn at når Stortinget fatter et vedtak forventer Stortinget at dette følges samvittighetsfullt opp.
Andersen bruker de samme tallene for å kritisere at statsministeren ikke deltar i debatten. Siden tallgrunnlaget er feil, faller grunnlaget for ønsket bort. I Kontroll- og konstitusjonskomiteen har det vært stor enighet om at det er avgjørende og viktig å involvere fagkomiteene i denne saken. Av samme grunn kan jeg ikke skjønne annet at det verdifulle er å få fagstatsrådene med på Stortingets debatt.
Jeg støtter Andersen i hans refleksjoner rundt bruken av anmodningsvedtak, uansett politisk blokk. De fire siste årene er det vedtatt 1560 vedtakspunkter, mens det til sammenligning i de fire siste årene i den rødgrønne perioden ble vedtatt 143 vedtakspunkter. Det er derfor riktig å være kritisk til en slik utvikling.
Det er grunn til å spørre seg om oppgavefordelingen mellom Storting og regjering med et så stort antall anmodningsvedtak, og det synes åpenbart at dette gir en mangel på helhet i de vurderinger som skal gjøres.
Ryddigheten må tilbake skriver Andersen, da må han starte med å bruke korrekt grunnlag for sin kritikk!
Svein Harberg,
1. nestleder, Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité (H)
