Arbeiderpartiet hevder vi har en «fæl samfunnsutvikling»: – Det stemmer ikke
Sammenlignet med andre land i Europa er Norge i en særskilt god situasjon. Politikken er tuftet på bærekraftige budsjetter, solide kompromisser og en sterk og utjevnende økonomisk politikk.
Mens flere andre land er preget av uro, har det norske samfunnet små forskjeller, høy tillit og stadig flere som kommer i jobb. Da er det ganske merkverdig at Arbeiderpartiets Nils Kristen Sandtrøen under en debatt i Dagsnytt Atten mot Jan Tore Sanner sier at Norge har en «fæl samfunnsutvikling».
I et internasjonalt perspektiv skal vi være stolte av situasjonen i Norge. Selvsagt er det partier som vil ha andre politiske prioriteringer, og åpenbart er vi ikke enig om alt. Men jeg trodde oppriktig at de største partiene i norsk politikk ikke betegnet samfunnsutviklingen som fæl.
Mye går i riktig retning
Da regjeringspartiene vant valget i 2013 opplevde vi et Norge hvor folk stod i lang kø for å få helsehjelp. Det var en uverdig situasjon for pasientene. De fire partiene lovde å få helsekøene ned, og visjonen om pasientens helsetjeneste ble skapt. Siden den gang er helsekøene dramatisk redusert i Norge, blant gjennom et tettere samarbeid med privat sektor. Nå er målet en ytterligere reduksjon. De forutsigbare behandlingsløpene for pasientene – kalt pakkeforløp, som har vært en stor suksess for kreftpasienter, skal nå utvides til en rekke andre pasientgrupper.
Endringene er også synlig for barn som går i skolen. Solberg-regjeringen arvet en skole med høyt frafall og middelmådige resultater. Siden den gang har mye skjedd. Elevene lærer mer, de er mer til stede og flere fullfører. Det er ikke tilfeldig. Over 27 000 lærere har fått etter- og videreutdanning. Vi har innført mastergrad for lærere, økt inntakskravene og stilt kompetansekrav. Senest de siste to ukene har vi fått gladmeldinger fra norsk skole. Mobbingen går ned, rekordmange lærlinger får læreplass og fraværsgrensen får ned fraværet.
Innbyggerne har svært høy levestandard i Norge, og vi opplever jevnt over god livskvalitet sammenlignet med andre land. Ungdommen drikker mindre enn før, ruser seg mindre, og færre blir drept i trafikken. Selvsagt skal vi jobbe for at enda flere kommer inn i arbeidslivet, mer inkludering og sosial utjevning, men det er ganske merkverdig at en stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet omtaler utviklingen i Norge som fæl. Ikke bare er det feil – det er direkte oppsiktsvekkende.
Norge er blant de landene med minst ulikhet
Arbeiderpartiet drar nok en gang frem i debatten tallene fra SSB fra desember som viser at de 10 % mest formuende eide 51,6 % av all formue i landet og mener dette er den fæleste utviklingen. Vel, i 2012 og 2013 var disse tallene 48,8 % og 49,5 %, og det var den gangen Ap styrte. Dette er en utvikling vi ser i hele Europa/OECD, og det skyldes i hovedsak at aksjemarkedet og verdiskapningen går bra, og økte boligpriser som fører til at verdiene folk sitter igjen med er høyere.
Uansett er Norge blant de landene i Europa med minst ulikhet, noe som i hovedsak skyldes den enorme omfordelingen som gjøres gjennom skattesystemet. 70 % av omfordelingen i Norge skjer over skatteseddelen fordi den finansierer universell velferd til alle, som gratis skole og helsevesen, lave priser på barnehage og infrastruktur og beredskapsetater.
Norge har ikke en «fæl samfunnsutvikling»
Før Høyre vant regjeringsmakten i 2013 var ikke fokuset på hvor dårlig alt stod til i Norge. Generelt er det veldig godt å bo i Norge, men av og til kan det være behov for nye ideer og bedre løsninger. Det neste store regjeringsprosjektet er arbeidet for et bærekraftig velferdssamfunn. Jeg forventer ikke at Arbeiderpartiet kommer til å være enig i all politikk som føres. Men uavhengig av om vi representerer Høyre eller Arbeiderpartiet, så kan vi i det minste unngå å si at Norge har en «fæl samfunnsutvikling. For det stemmer ikke.