Den første kvinnelige stortingsrepresentanten
17. mars er en merkedag. Det er datoen da Anna Georgine Rogstad (1854–1938) tok sete i Stortinget som første kvinne.
Rogstad var en aktiv kvinnesakskvinne, og var selv med på å drive frem den endringen i stemmerettsreglene som ga henne anledning til å stille til valg i 1909. Hun stilte til valg for Frisinnede Venstre, i valgsamarbeid med Høire. Rogstad ble valgt på listen for Gamle Aker krets i Kristiania, på plassen etter Høire-lederen Jens Bratlie. Rogstad ble innkalt som vararepresentant 17. mars 1911. Da holdt stortingspresidenten en tale til representantene med et fullsatt publikumsgalleri. Han sa blant annet:
– Denne dag, den 17de mars 1911, vil bli en merkedag i vort lands historie, fordi det idag er første gang, en kvinde fremmøter her i Stortinget som en av dets repræsentanter – en begivenhet, som utvilsomt vil vække opmerksomhet viden om. Om tidspunktet var inde for gjennemførelsen av den reform, som denne begivenhet skyldes, har meningerne været delte inden vor nation; men jeg føler mig overtydet om, at man i kommende tider i stedse øket grad vil faa forstaaelsen av, at reformen har været av den art, at den har bragt vort land hæder og ære, og at den har virket og end mer vil komme til at virke i politisk henseende for vort lands utvikling fordelagtig. (S.tid. 700, 1911)
På dagen fire år etter at Rogstad tok sete i Stortinget som første kvinne, mottok Stortingets presidentskap et maleri sammen med et brev der det sto «Til minde om den første gang, en kvinde var medlem av Stortinget, tillater vi os at oversende det ærede Storting et portræt av frøken Anna Rogstad fra norske kvinder. Kristiania 17de mars 1915.». Avsenderne av brevet var en gruppe norske kvinner, deriblant Ragna Nielsen, Fernanda Nissen og Harriet Backer, som ville hylle Rogstad.
Rogstad var blant kvinnene som var med på å stifte «Norsk Kvindesagsforening» i 1884 og «Kvindestemmeretsforeningen» i 1885.