Debatten om den nye langtidsplanen for Forsvaret

Forsvarssjefen uttalte at vi aldri har hatt bedre muligheter for å skape et bærekraftig forsvar, enn det han får med denne planen.

Den nye langtidsplanen skaper naturlig nok også reaksjoner. I sommer har vi sett at debatten har dreid seg rundt mange av enkeltgrepene som gjøres, men færre har fokusert på helheten i planen. Det er forståelig, særlig i de lokalsamfunnene som blir berørt av tiltakene. Endring er likevel nødvendig. Forsvaret må tilpasses et nytt trusselbilde.

De siste ukene har vi dessverre også sett at lekkede graderte dokumenter har blitt gjenstand for oppmerksomhet og debatt. Det har blitt klart at blant annet Klassekampen og Dagens Næringsliv har fått tilgang til interne regjeringsnotater, såkalte R-notater, som er fortrolige og taushetsbelagte. I disse plantede lekkasjene presenteres utvalgte biter av informasjon om forberedelsene til arbeidet med langtidsplanen. Øyeblikksbilder fra en lang og kompleks prosess som tar oppmerksomheten vekk fra helheten i planen.

I avsnittene under finner dere informasjon som oppklarer noen av de påstandene som verserer.

Innebærer langtidsplanen for forsvarssektoren faktisk et historisk økonomisk løft?

Ja – uten tvil. Høyre i regjering har tatt ansvar for å snu den negative utviklingen i Forsvaret som var preget av manglende vedlikehold og planer som manglet finansiering. Regjeringen legger opp til en betydelig økonomisk opptrapping i planperioden. Bare fra neste budsjett og frem til 2020 skal forsvarsrammen løftes opp til 7,2 milliarder kroner over dagens nivå – i tillegg til de viktige investeringene i kampfly. I 20-årsperspektivet legges det opp til en økning på 165 milliarder kroner. I både fire- og tjueårsperioden vil dette komme i tillegg til de viktige, og store investeringene i kampfly.

Til sammenligning la forrige regjering opp til 800 millioner kroner i perioden 2009-2012, og 634 millioner kroner i inneværende periode (2013-2016). I inneværende plan la den rødgrønne regjeringen til grunn at man kunne belage seg på null-vekst i forsvarsbudsjettene i tiden fremover. Det har utredningene i forbindelse med langtidsplanen vist at var en stor feilslutning. Dette ville, som forsvarssjefen sier i sitt fagmilitære råd, ført til ytterligere nedbygging av Forsvaret.

Tidligere langtidsplaner har dessuten fått kritikk for at de ikke tar høyde for den såkalte «erfarte kostnadsveksten» i forsvarssektoren. Dette er den første langtidsplanen som tar høyde for det. Den legger dermed et solid grunnlag for økonomisk realisme og bærekraft for forsvaret nå, og i fremtiden.

Les mer om økonomi i langtidsplanen på s. 38-43 og s. 108-116.

Settes Hæren på vent?

Nei. Hæren har vært spesielt utsatt for konsekvensene av manglende finansiering, og manglende vedlikehold på materiell. Derfor skal den første fasen i opptrappingsplanen brukes til å få det materiellet vi i dag har stående på lager og i garasjer, til å fungere. I tillegg skal aktiviteten økes i alle forsvarsgrenene, inkludert i landmakten. At soldatene våre kan trene og øve mer, gir direkte operativ effekt. Hæren styrkes i tillegg med et nytt jegerkompani i nord, samt at drifts- og investeringsmidler til Hæren på mellom 5,1 og 5,2 milliarder kroner i fireårsperioden, ligger inne i planen.

Les mer om Hæren på s. 56-58 i langtidsplanen.

Hvorfor er det nødvendig med en landmaktstudie?

Det er mye usikkerhet knyttet til landmaktens rolle i fremtidens forsvar. Derfor vil forsvarsministeren sette ned et utvalg som skal ta for seg Hærens og Heimevernets rolle. Dette er for å sikre at investeringene vi gjør i fremtidens forsvar er de riktige. Investeringsmidler til blant annet artilleri ligger inne i planen og vil kunne iverksettes så snart landmaktutredningen er ferdig.

Les mer om landmaktutredningen på s. 58 og 68 i langtidsplanen.

Hva er konsekvensene av omstillingen i Forsvaret?

Omstillingen i hele forsvarssektoren innebærer at vi skal ha færre personer på kontor, og flere personer i operative stillinger – vi skal rett og slett ha færre byråkrater og flere soldater. Midlene skal brukes mer på kampkraft og forsvarsevne og mindre på asfalt og bygninger. Dette innebærer blant annet flytting av personell som følge av endringer i basestrukturen og omstillingen av kompetanse. Det har nylig vært flere medieoppslag om at 1000 personer må gå uten sluttpakke. I omstillingsprosessen skal noen inn i nye jobber i Forsvaret, noen omskoleres, noen skal ikke lenger jobbe i Forsvaret, og Forsvaret skal ansette nye. Denne prosessen vil selvfølgelig gjennomføres i henhold til gjeldende lover og regler, og i tett dialog med arbeidstakerorganisasjonene.

Les mer om omstillingsgrepene på s. 99 og s. 112-113 i langtidsplanen.

Å opprettholde dagens struktur er å bygge ned forsvarsevnen

Endringer er vanskelig. Det letteste ville vært å la være å ta vanskelige beslutninger og opprettholde den forsvarsstrukturen som vi har i dag. Men det ville vært å bygge forsvarsevnen videre ned. Høyre i regjering har valgt å ta utfordringene på alvor og gjøre nødvendige prioriteringer, selv om det er vanskelig. Det trengs for å gjøre Forsvaret i stand til å trygge landet.

Hele langtidsplanen finner du her: Kampkraft og bærekraft

Les også Kristin Clemets blogg om lekkasjene og forsvarsministerens kronikk publisert 24.08: Forsvarets langtidsplan hviler på kampkraft og bærekraft.