Dette er regjeringens tre hovedgrep mot terror og ekstremisme
Kampen mot terror og ekstremisme er ikke over. Den pågår i våre egne samfunn – hver eneste dag.
Hvor viktig dette arbeidet er har vi dessverre fått flere smertefulle påminnelser om den siste tiden.
Terrorister og ekstremister vil ødelegge, spre frykt og splitte. De vil hindre oss i å utfolde våre dagligliv og begrense vår frihet.
Besteforeldre på vei til forventningsfulle barnebarn rives vekk idet bomben går i luften ved innsjekkingsskranken på lufthavnen i Brussel.
Muntre småbarn, samlet i familiens trygge krets på lekeplassen i Lahore, får sine liv brått avsluttet når en fiende de ikke en gang visste eksisterte slår til.
Handlende turister, på storbytur – slentrende i gågaten i Istanbul, blir brutalt drept fordi ekstremistene skyr ord, men heller tyr til våpen.
Etter de siste ukenes anslag i blant annet Tyrkia, Irak, Belgia og Pakistan har jeg fått flere spørsmål om hva regjeringen gjør for å bekjempe terror og ekstremisme.
Vi møter utfordringene langs tre hovedlinjer:
- Vi samarbeider internasjonalt for å stoppe terrornettverk. ISIL har vært på fremmarsj i Irak og Syria de siste årene. Gruppen utgjør en alvorlig trussel mot sikkerhet og stabilitet i hele regionen, og påvirker trusselbildet i resten av verden. Vi trenger en bred allianse i kampen mot ISIL, og regjeringen har bestemt at Norge skal bidra med trening og opplæring av irakiske styrker, noe blant annet FN har appellert om. Ved siden av den militære innsatsen må vi arbeide for å begrense ISILs mulighet til å finansiere virksomheten sin, hindre rekruttering og arbeide for å redusere gruppens ideologiske tiltrekning.
- Vi styrker politiet og etterretningen. Med nye stillinger, nye lokaler og nye verktøy ruster vi politiet for å avverge og svare på terror. For å øke sikkerheten og bedre beredskapen er det i statsbudsjettet for 2016 lagt inn en økning til PST på 155,6 millioner kroner. I tillegg ser vi på lovverket, slik at myndighetene skal være bedre i stand til å håndtere utfordringene. Regjeringen foreslår å forby norske borgere og personer bosatt i Norge å delta i militær virksomhet i væpnet konflikt. Forbudet gjelder deltakelse på vegne av ikke-statlige grupper, og medvirkning til det. Forberedelser til slik deltakelse, som å reise til konfliktområdet, samt rekruttering, vil også kunne være straffbart. Vi foreslår også en endring i straffeprosesslovens tvangsmiddelbestemmelser, slik at politiet skal få mulighet til å gripe inn på et tidlig tidspunkt og forebygge og forhindre stridsdeltakelse, alvorlige voldshandlinger i utlandet, voldelig radikalisering og den trussel slike personer vil representere ved retur til Norge. PST anslår at rundt 90 personer har reist til Syria for å delta i krig som såkalte fremmedkrigere.
- Vi forebygger og slår ned på radikalisering og ekstremisme. Regjeringen la frem Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme i juni 2014. Det er behov for mer kunnskap, samarbeid og koordinering – både lokalt og nasjonalt. Handlingsplanen har 30 tiltak, alle med konkret oppfølgingsansvar. Justis- og beredskapsdepartementet har det nasjonale ansvaret for å koordinere oppfølgingen, og her kan du lese en fersk oppdatering av status for enkelttiltakene. Handlingsplanen inneholder flere konkrete tiltak som vil styrke kommunenes arbeid og kompetanse. Det er viktig å jobbe holdningsskapende, og flere kommuner har fulgt min oppfordring om å arrangere dialogmøter. I alle politidistrikter er det dessuten ansatt radikaliseringskontakter. De fungerer som kontaktpunkt for lokale aktører ved bekymring om radikalisering, og er med i tverrfaglig samarbeid og forebygging av radikalisering. I tillegg er tips.kripos.no endret slik at man nå kan tipse Kripos om radikalisering og voldelig ekstremisme på nettet. Jeg tar også med at vi løfter forskningen, blant annet med et eget senter som skal innhente mer kunnskap om høyreekstremisme og relaterte fagfelt.
Arbeidet mot terror er globalt. Norge har derfor vært en pådriver for å sette forebygging av voldelig ekstremisme på den internasjonale dagsordenen. Det var derfor regjeringen tok initiativ til å opprette et europeisk ungdomsnettverk mot voldelig ekstremisme i fjor, og har bidratt til å etablere et internasjonalt bynettverk hvor Oslo og Kristiansand er blant de norske byene som er engasjert. De to byene fortjener ros for innsatsen de har lagt ned.
Jeg takker alle dem som bidrar i arbeidet mot radikalisering, ekstremisme og terror. Det er en trussel vi bare kan bekjempe i fellesskap. Når anslag rammer uskyldige mennesker, slik vi igjen har sett de siste ukene, må vi la det forene, snarere enn å splitte.
Samtidig skal vi tenke over hva vi selv sier og gjør. Hvordan vi snakker sammen – og om hverandre. Rundt kjøkkenbordet hjemme, i lunsjpausen, på skolen. Sunne holdninger er viktig for sunn atferd.
Vi skal hedre dem vi har mistet ved å stå sammen mot vold og terror.
