Digitaliseringskappløpet

Men gode IKT-løsninger handler om mer enn det. På sikt vil smart bruk av IKT være med å avgjøre nasjoners konkurranseevne og evne til å få frem nye innovative bedrifter. Regjeringen styrker vår satsing med en digitaliseringsmilliard som skal brukes smart.

Små og store innovasjoner endrer stadig vår hverdag. Noen ganger snur de opp-ned på spillereglene i store markeder. Vi ser hvordan Air B’n’B har forandret hotellbransjen. Hvordan Uber har snudd taxinæringen på hodet. Vi kan lese om hvordan bankene ruster seg for konkurransen fra nytenkende teknologiselskaper som vil endre finansnæringen.

Teknologikonkurransen påvirker i høyeste grad offentlig sektor. Digitale løsninger gjør offentlig sektor mer tilgjengelig for innbyggerne og næringslivet. Ressursbruken blir mer effektiv, og løsningene kan skreddersys til den enkelte.

Mer teknologi gjør oss også mer utsatt. Både land og organisasjoner forsøker oftere å hacke seg inn i datasystemer hos myndigheter og bedrifter. Hensikten kan være ren sabotasje, stjele forretningshemmeligheter eller få tilgang til hemmelig informasjon. Det krever stor bevissthet fra oss alle.

Digitaliseringskappløpet krever derfor enkelte store investeringer – men fremst av alt – mer kompetanse og en smartere organisering som gjør at vi kan høste gevinstene. Antall kroner brukt på IKT i offentlig sektor er ikke noe godt mål alene på vellykket satsing i Norge. Noen ganger er det brukt milliarder uten at gevinsten har stått i noe rimelig forhold, i andre tilfeller har en enkel og billig app på mobilen fjernet store tidstyver og gjort dagen enklere for veldig mange.

Når regjeringen skal modernisere offentlig sektor er det derfor like viktig hvordan vi bruker pengene, som hvor mye. Digitaliseringsmilliarden skal brukes smart. Det blir et krav til nye IKT-prosjekter at investeringene skal gi gevinst for fellesskapet. Slike prosjekter finnes det heldigvis mange av.

Noen av digitaliseringsprosjektene vil gi innbyggerne en enklere hverdag. Regjeringen vil fullføre det elektroniske søknadssystemet i Husbanken slik at brukerne kan søke startlån digitalt. Dette kan i tillegg spare kommune-Norge for opp mot 40.000 arbeidstimer. Videre skal vi forbedre enda flere søknadsskjemaer i NAV, og forenkle motorvognregisteret i Statens Vegvesen.

Andre digitaliseringsprosjekter vil forbedre velferdstjenester og gjør hverdagen bedre for ansatte i offentlig sektor. Regjeringen planlegger store investeringer i Politiet, i folkeregisteret, i Brønnøysundregisterene og i Kartverket – for å nevne noen. Flere av forbedringene vil også næringslivet merke i form av flere og bedre selvbetjeningsløsninger.

Den tredje kategorien IKT-prosjekter vi vil trekke frem er små- og mellomstore prosjekter. I Norge har små prosjekter en tendens til å falle utenom prioriteringene i statsbudsjettet. De blir også nedprioritert internt i de offentlige etatene, selv om de ofte gir stor gevinst for samfunnet. Derfor etablerer vi en medfinansieringspott på 75 millioner kroner som skal stimulere virksomhetene til å løfte frem digitaliseringsprosjekter som er lønnsomme økonomisk, og som skal gjøre hverdagen enklere for folk flest.

Digitaliseringsmilliarden har en annen svært positiv side ved seg. Utvikling av bedre IKT-løsninger gir innbyggerne bedre velferdstjenester, men det gir også trygge og fremtidsrettede arbeidsplasser i Norge. Samfunnet vil i stigende grad preges av teknologi. Norge trenger mer digital kunnskap og kompetanse for å lykkes. Som offentlig innkjøper vil vi bidra til en slik utvikling. Vi vil også satse på å styrke den digitale kompetansen i befolkningen, sammen med privat og frivillig sektor.

Digitaliseringskappløpet er i gang. Norge skal være med i ledelsen. Regjeringen bruker dette statsbudsjettet til å legge til rette.