Du får ikke bygget storbyer med landsbytiltak

Det er attraktivt å bo i Oslo, og det skal det fortsatt være. Det har vært spennende å se Oslo vokse frem til å bli Norge og verden i miniatyr. Nye innbyggere skal ønskes velkommen gjennom et godt fungerende arbeidsmarked, boligmarked, kollektivtilbud, skoler og velferdstjenester. Derfor er det viktig at visjoner for storbyene blir fulgt opp av praktisk politikk.

Grønne byer
Bærekraftig utvikling av byene og byregionene er avgjørende for at vi skal kunne løse de globale klimautfordringene, men også de lokale miljøutfordringene i de store byene. Den klart største utslippskilden i norske byer er transportsektoren, og behovet, på grunn av den økende befolkningsveksten, er stigende. Veksten må tas av kollektiv, syklende og reisende. Dette er en god visjon som regjeringen følger opp gjennom blant annet gjennom bymiljøavtalene.

For mange småkommuner rundt Oslo
En helhetlig arealplanlegging er en viktig forutsetning for boligbygging, og det må bli en større sammenheng mellom hvor vei og bane bygges, og hvor det bygges boliger. Det er derfor kommunereformen er spesielt viktig også i tett befolkede områder. Derfor er det viktig at Akershus i stedet for dagens 22 kommuner samler seg til færre. Med såpass få og mer likeartede aktører, kan man lage en sterkere styringsmodell for å takle de felles utfordringer regionen har, særlig innenfor areal- og transportpolitikken. Oslo-pakke 3, Fornebubanen, Follobanen og A-hus-bane gjør at det er bedre tilrettelagt for større og sterkere kommuner rundt hovedstaden enn noen gang. For befolkningsveksten vil kreve en helt ny politikk i og rundt byene. Kommunene rundt Oslo har en historisk mulighet til å være med på å tenke stort eller fortsette å tenke smått hver for seg.

Byggebølge
Befolkningsveksten i storbyene krever en bygge-bølge. De siste årene har det allikevel blitt bygget 10 000 færre boliger per år enn det som trengs for å møte befolkningsveksten. Arven etter den rødgrønne regjeringen var et stort etterslep i boligbyggingen, overstyring av lokaldemokratiet i byggesaker, og at mennesker nå står utenfor boligmarkedet. Vi har startet snuoperasjonen! Regjeringen ønsker å styrke lokaldemokratiet og redusere unødvendig byråkrati. Det er 22 instanser som kan fremme innsigelser til lokale planer og tiltak, som igjen skaper både lange prosesser, og krever tid og ressurser fra kommuner og innbyggere. Regjeringen har utvidet forsøket der fylkesmennene samordner og kan avskjære innsigelser. Dette vil forenkle og effektivisere plan- og byggeprosesser for å legge bedre til rette for boligbygging, nærings- og samfunnsutvikling og gi et større rom for lokalt selvstyre. Videre er det gjort mange forenklinger i regelverket som gir bedre planprosesser og raskere og billigere boligbygging. For første gang på mange år ser vi at pilene for igangsetting av nye boliger peker oppover.

Inkluderende byer
Selv om de fleste bor godt i Norge i dag, gjelder ikke dette alle. Rundt 150 000 personer regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet. Av disse mangler rundt 6200 et fast sted å bo. Å fremskaffe boliger for bostedsløse barnefamilier er spesielt viktig, både for å sikre livskvaliteten og en god oppvekst – men også for å sikre barnas fremtid. En god bolig gjør det mulig med barnehage, skole, venner, fotball på løkka og fritidsaktiviteter. Tilskudd til utleieboliger har blitt styrket. Dette legger til rette for at det kan etableres flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, ved bygging, utbedring og kjøp av boliger. Tiltaket omfatter bl. a. barnefamilier med lave inntekter. I 2016 skal Oslo bosette 1000 flyktninger. Å ha en god strategi for sosial boligpolitikk blir helt avgjørende. Vi må sørge for gode bomiljøer der folk på tvers av både økonomisk og kulturell bakgrunn finner sammen. I en slik sammenheng blir det viktig at en fornyelse av områdesatsingen i Oslo har sosial mobilitet som et av sine viktigste mål.

Laber start fra Ap og MDG
Som medlem av kommunalkomiteen er jeg vant til å treffe lokalpolitikere fra hele landet. En av de tingene som engasjerer dem aller mest er samferdsel og infrastruktur. Jeg er vant til at lokalpolitikere kjemper for utviklingen i sine kommuner og er ganske klare i tilbakemeldingen til oss som jobber i Stortinget og regjeringen.

Det nyvalgte byrådet i Oslo har i løpet av de siste ukene vist en spektakulær evne til å ikke kjempe for godt nok for sin egen kommune.

La meg gi to konkrete eksempler:
1. Byrådet har i sin tilbakemelding til regjering om samferdselsatsingen nedprioritert Manglerudtunnelen. Dette er en av det viktigste byutviklings- og samferdselsprosjektene på den siden av byen.
2. Byrådet mener at Gardermoen, hovedstadsflyplassen, ikke trenger en tredje rullebane.

På tide å endre kartet
Byutvikling er tema som opptar mange. Men en byutvikling i Norge vil ikke få tatt ut sitt fulle potensiale all den tid vi tror at hver by og kommune skal utvikle seg hver for seg. Vi må gjøre oss klare til å bygge fremtidens metropoler. Det arbeidet må starte nå. Men så må også dagens kart rundt de store byene endres og vi må alle ta innover oss at vi ikke får bygget nye storbyer med landsbytiltak.

Innlegget stod først på trykk i VG 6. juli 2016