Elever som sliter skal fanges opp tidligere
Norge har en stor utfordring: Elever i norsk skole lærer ikke nok. Statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kunne onsdag fortelle TV2 at det vil komme en betydelig satsing i statsbudsjettet for 2017 på tiltak for tidlig innsats i grunnskolen. Det vil bli bevilget 150 millioner kroner i kommunerammen til tidlig innsats. Dette tilsvarer 360 millioner kroner for skoleåret 2017-2018, og 1 440 millioner kroner de neste fire skoleårene.
– Mange blir hengende etter tidlig i skoleløpet, og klarer aldri å ta inn igjen forspranget til klassekameratene. Resultatet er høyt frafall fra videregående skole, og for mange et permanent utenforskap, sier Solberg.
Tidlig innsats vil være regjeringens viktigste satsning på skolefeltet i de kommende årene. Jeg er glad for at vi allerede nå får på plass en bevilgning til arbeidet med tidlig innsats i neste skoleår. Det innebærer en betydelig satsning på tidlig innsats de kommende årene, sier statsministeren.
Hun vektla i sin landsmøtetale i april at regjeringen vil legge frem en rekke tiltak som nettopp skal forsterke tidlig innsats i en stortingsmelding som kommer våren 2017. Bevilgningene i neste års statsbudsjett vil gjøre kommunene i stand til å starte med tidlig innsats allerede før nytt regelverk trer i kraft i skoleåret 2018-2019.
– For dem det gjelder blir skolegang fort ensbetydende med nederlag på nederlag. Ekstra ressurser i form av spesialundervisning blir satt ofte satt inn for sent, og vi forsøker å reparere heller enn å ta tak i de grunnleggende problemene sent i skoleløpet, sier Røe Isaksen.
– Høyre vil snu innsatsen slik at vi fanger opp de elevene som sliter tidlig i skoleløpet. Kunnskapsdepartementet arbeider nå med en stortingsmelding der vi vil foreslå at kommunene i større grad skal forpliktes til å øke innsatsen for elevene som blir hengende etter, fortsetter han.
Skolen har allerede i dag en plikt til å gi tilpasset opplæring og fange opp elever som sliter med grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Likevel går tusenvis av elever ut av norsk skole hvert år uten å ha tilegnet seg de grunnleggende ferdighetene de trenger for å klare seg i arbeidsliv og samfunnsliv.
– Det viser at dagens regelverk ikke er godt nok, konstaterer kunnskapsministeren.
Elevene skal få denne støtten uten at det kreves sakkyndig vurdering eller omfattende saksbehandling. Den ekstra oppfølgingen kan skje i smågrupper eller som del av helklasseundervisningen.
– Det er skolene som kjenner elevene best, og som skal beslutte hvordan støtteundervisningen skal organiseres og gjennomføres, sier han.
Kunnskapsministeren registrerte at Arbeiderpartiet senest tirsdag kveld var ute i Aftenposten og snakket om tidlig innsats og ville satse noe mindre enn det regjeringen nå kommer med til tiltaket.
– Jeg er glad for at det kan se ut til at de støtter vårt forslag om en oppfølgingsplikt. Problemet til Arbeiderpartiet, som Gahr Støre selv påpekte, er at de aldri prioriterte tidlig innsats når de hadde muligheten. Arbeiderpartiet har snakket om lærerløft. Vår regjering gjennomfører et lærerløft. Arbeiderpartiet snakker nå om en satsning på tidlig innsats. Vår regjering gjennomfører en satsing på tidlig innsats, sier kunnskapsministeren.
– Jeg ser at Arbeiderpartiet nå lover en milliard til tidlig innsats i løpet av de neste fire årene. Med denne bevilgningen alene vil vi bruke nesten halvannen milliard ekstra på tidlig innsats i samme periode avslutter han.
