Enighet om energimeldingen

Stortingsmeldingen Kraft til endring ble sendt til Stortinget tidligere i vår av olje- og energiminister Tord Lien. Nå er den avgitt av Energi- og miljøkomiteen, med borgerlig enighet om en offensiv ny energi- og klimapolitikk frem mot 2030 – en enighet som Statsminister Erna Solberg har trukket frem som et eksempel på godt borgerlig samarbeid denne våren:

– Våre fire partier har brukt god tid på å diskutere denne meldingen og jeg mener vi har kommet til en felles enighet om energipolitikken, som legger grunnlaget for fremtidens lavutslippssamfunn, sier 2. nestleder i Energi- og miljøkomiteen Tina Bru, som har ledet forhandlingene for Høyre. Hun mener at stortingsmeldingen og forhandlingsresultatet mellom de fire partiene legger til rette for at fornybar energi kan brukes til å fase ut fossil energibruk i enda større grad.

Nye klimamål

Bakteppet for forhandlingene om stortingsmeldingen er bl.a. den nylig vedtatte klimaavtalen i Paris og Norges forpliktelser til et samarbeid i klimapolitikken med EU. Om ikke lenge vil EU-kommisjonen trolig legge frem sitt forslag til innsatsfordeling på reduksjoner i klimagasser og her vil også Norge sannsynligvis få en pekepinn på hvor mye utslippene må ned innen 2030. De fire partiene er nå enig om at regjeringen allerede i statsbudsjettet til høsten skal omtale hvilke prosentmål for reduksjoner som er nødvendige for å nå klimamålene i ikke-kvotepliktig sektor, altså aktivitet som ikke er endel av EUs kvotehandelssystem for CO2.

– Sett i sammenheng med Paris-avtalen har vi vært opptatte av å synliggjøre hvor store reduksjoner vi må ta innenfor de ulike områdene av ikke-kvotepliktig sektor som transport, landbruk og avfall, og det er jeg veldig fornøyd med at vi nå har fått gjennomslag for, sier Torhild Aarbergsbotten (H) i Energi- og miljøkomiteen.

Gode vannkraftnyheter

For kommuner i Norge med vannkraft er det flere gode nyheter i meldingen: For det første videreføres konsesjonsordningen for vannkraft i kommunene, slik at kommunene fremdeles får gode inntekter fra vannkraften. Samtidig fjernes Samlet plan for vannkraftutbygging, som vil gjøre det lettere å bygge ny vannkraft i Norge i årene fremover. I tillegg åpnes det for at det for utbygging av vannkraft i vassdrag som i dag er vernet, men som har stor flomfare.

– I mange vassdrag er det stor flomfare, og flom kan ta liv også i Norge. I områder som er så flomutsatt at det kan stå om livet for innbyggere langs vassdragene, åpnes det nå for utbygging av vannkraft, for å redusere flomfaren. Det mener jeg er et fornuftig kompromiss mellom vern av vassdrag og sikring av menneskeliv, sier Eirik Milde (H) i Energi- og miljøkomiteen.

Et styrket Enova

Enova har allerede rukket å etablere seg som et av de viktigste virkemidlene i klimapolitikken, men denne rollen blir nå enda viktigere. De fire partiene slår fast at klimagassreduksjoner skal være en prioritert oppgave for det statlige foretaket med hovedkontor i Trondheim. Regjeringen får støtte fra samarbeidspartiene for å avvikle dagens elsertifikatordning som subsidierer utbygging av ny fornybar energi og partiene er enig om at ettersom forbrukernes bidrag til elsertifikatordningen gradvis fases ut utover 2020-tallet, så skal disse pengene tilfalle Enova over nettleien. De fire partiene peker i innstillingen på at i dagens situasjon med et betydelig kraftoverskudd er det viktigste å ta den fornybare energien i bruk og bruke de store pengene på å utvikle ny teknologi som kan få internasjonal anvendelse.

Ny klima- og miljøteknologi

Et hovedgrep i meldingen som forsterkes er at det skal satses mer på å støtte utviklingen av ny miljø- og klimateknologi som kan bidra til å få ned utslippene også utenfor Norge, og sikre industriutvikling i Norge. De fire partiene vil også få i gang et demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind eller annen havbasert fornybarteknologi og at støtteordning for en slik satsing må være på plass neste år.

– På denne måten bidrar Energimeldingen også til å skape fremtidens arbeidsplasser i Norge, sier Tina Bru.

Fremtidens grønne transportsystem

Hydrogen som innsatsmiddel i industrien og som energibærer i transportsektoren blinkes ut som et viktig satsingsområde. Enova skal sette i gang med utviklingen av et nettverk av fyllestasjoner for hydrogenbiler allerede fra 2017, og mulighetene for å ta i bruk hydrogen på jernbanen skal utforskes.

Samtidig vakte det oppsikt da Dagens Næringsliv kunngjorde at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ville stanse salget av bensin- og dieselbiler i 2025.

– Transportsektoren blir viktig for å nå målene om reduserte klimagassutslipp og de fire partiene er derfor enig om at regjeringen må sette måltall for hvor mange lav- og nullutslippsbiler vi trenger på norske veier i 2025. Men i vil ta i bruk helt andre virkemidler enn forbud for å få gjort de nødvendige kuttene, sier Tina Bru.

Grønn skipsfart

Grønn skipsfart og maritim næring løftes frem som en del av løsningen og regjeringen bes blant annet om å legge bedre til rette for lav- og nullutslippsfartøy i offshoreflåten på norsk sokkel.

– Norske verft og norsk maritim næring har et konkurransefortrinn i å levere miljøvennlige skip, derfor er jeg fornøyd med at vi løfter frem dette også i en energisammenheng fordi det handler om å ta i bruk den fornybare energien, sier Odd Henriksen (H) i Energi- og miljøkomiteen.

De fire partiene vil styrke Norges posisjon som ledende utvikler av miljøteknologi innenfor maritim sektor og peker på at mer kan gjøres for at supplyfartøyene på norsk sokkel tar i bruk lav- og nullutslippsteknologi. Som et grunnlag for videre utvikling skal tilbudet og behovet for utbygging av landstrøm i alle større havner kartlegges og presenteres i NTP 2018-2029.