Fakta om spesialundervisning

Rapporten konkluderer med at det spesialpedagogiske systemet lite funksjonelt og ekskluderende. 15-25 prosent av alle barn og unge har så store utfordringer at de trenger tilrettelegging i barnehage og skole. Kun et fåtall av disse får den hjelpen de trenger. Disse barna trenger bedre hjelp. Vi må løfte innsatsen for å få et mer helhetlig system der barn og unge med særskilte behov får god utvikling og læring.

Ansatte i PP-tjenesten bruker mest tid på å utarbeide sakkyndige utredninger om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Vi må få spesialistene ut av kontorene og inn i klasserommet. Fordi mange barn og unge med behov for spesialpedagogiske tiltak/spesialundervisning opplever å møte ansatte i barnehage og skole uten pedagogisk kompetanse. Hele halvparten av de som mottar spesialundervisning i grunnskolen får dette av ufaglærte.
Vi ser også at hjelpen kommer for sent, og at mest spesialundervisning finner sted først i ungdomsskolen. Inkluderingen er vi heller ikke i mål med. Så mange som en av tre elever som får spesialundervisning blir tatt ut av klasserommet. Det er også jevnt over lave forventninger til disse elevenes læring, læringsutbyttet er lavt og står ikke i forhold til ressursene som brukes.

Med andre ord er det behov for å gjøre noe.

Rapporten har vært på høring og Utdanningsdirektoratet fikk over 300 høringsinnspill. Det er i hovedsak bred tilslutning til problembeskrivelsen.

Fjerne retten til spesialundervisnin

Nordahl-utvalget mener det er langt flere elever som trenger tilrettelegging i en eller annen form, enn de som i dag får spesialundervisning. De mener om lag 15-25 prosent av barn og unge trenger tilrettelegging i større eller mindre grad. Hovedprinsippet i modellen som utvalget foreslår er at alle skal få tilrettelegging og nødvendig hjelp i den skolen og barnehagen de er i. Denne hjelpen skal kunne iverksettes raskt, uten omfattende utredning og gis av lærere med relevant og formell pedagogisk kompetanse.

Utvalget har som en del av dette foreslått å fjerne den individuelle retten til spesialundervisning. Dette har hverken Høyre eller regjeringen foreslått eller tatt konkludert på. Vi har sagt at vi går inn i dette arbeidet for å forbedre tilbudet til barna. Vi endrer ikke systemet før vi vet at vi har noe for de barna som trenger det aller mest. Vi vil ha forandring fordi barna fortjener det bedre. Men et tydelig krav før vi iverksetter noen endringer er at det må bli bedre enn det er i dag.

Da må vi bygge videre på det vi allerede vet og det som virker. Jo tidligere vi setter inn tiltak i barnehage og skole, jo større er sannsynligheten for at barn og elever med vansker får like mye ut av barnehage og skole som andre barn og medelever. Tidlig innsats er avgjørende for å gi alle like muligheter. De spesialpedagogiske ressursene må settes inn tidligst mulig når det er behov for det.

Statped

Utvalget foreslår også å avvikle Statped og overføre det til fylkeskommunen. Dette foreslår også et annet utvalg; Hagen-utvalget. Vi har nettopp omorganisert Statped fra å ha 11 kompetansesentre til å bli en etat med flerfaglig profil, lokalisert i fire regioner. Bakgrunnen for omorganiseringen var blant annet å styrke Statped som tjenesteyter av spesialpedagogisk støtte til kommuner og fylkeskommuner, og bidra aktivt til kunnskaps- og kompetansespredning på de spesialpedagogiske fagområdene. Hverken Høyre eller regjeringen har konkludert på dette forslaget. Vi må se på forslaget, og forbedre tilbudet til barna, ikke omorganisere for omorganiseringens skyld.

Uavhengig av hvordan systemet er rigget er det ikke barn i sårbare situasjoner som skal måtte tilpasse seg systemet, men systemet som skal tilpasse seg barn. Målet må derfor være at tilbudet blir bedre slik at barna får god opplæring og den hjelpen de trenger for å kunne lykkes i skolen.