Arkivert artikkel

Flertall for endringer i bioteknologiloven

De fire regjeringspartiene er enige om å endre bioteknologiloven på 23 punkt. Dette er den første store endringen av loven siden 2005, og vil gi en betydelig modernisering av lovverket.

Endringer i bioteknologiloven vil gi bedre pasientbehandling, mer forskning og bedre persontilpasset medisin, samtidig som vi forenkler ved å fjerne unødvendige byråkratiske hindre. Foto: Casper Lehland

– Der andre krangler, handler vi. Moderniseringen vi nå er enig om åpner opp for mer forskning, bedre pasientbehandling og mer effektiv persontilpasset medisin. Pasientene vil nå få bedre tilgang på moderne behandling, og vi forenkler ved å fjerne unødvendige byråkratiske hindre, sier Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson i Høyre.

Stensland mener loven er overmoden for endring, og at det er unge kvinner som har mest å hente i den nye loven som han håper er på plass i løpet av 2020:

– Alt ligger nå til rette for en snarlig behandling i Stortinget av ny bioteknologilov. Endringene vil bety mye for de som trenger hjelp til å få barn. Vi vil blant annet fjerne nedre aldersgrense for prøverørsbehandling og utvide retten til å lagre ubefruktede egg for kvinner som blir infertile i ung alder.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF er enige om:

  • Åpner for å fjerne nedre aldersgrense for prøverørsbehandling
  • Utvide lagringstiden for befruktede egg
  • Utvide retten til å lagre ubefruktede egg for kvinner som blir infertile i ung alder
  • Endre ordningen slik at det blir enklere for en familie å få samme donor til alle barna
  • Vurdere grensen for antall barn per donor
  • Inseminasjon(assistert overføring av sæd) skal ikke regnes inn i det statlige tilbudet om tre forsøk med assistert befruktning
  • Opprettholde ikke-anonym sæddonasjon, og innføre en plikt for foreldre til å informere barnet dersom det er unnfanget gjennom assistert befruktning, for å ivareta barnets rett til å kjenne sitt biologiske opphav
  • Formålet med genetiske undersøkelser skal avgjøre om den skal defineres som prediktiv eller diagnostisk. Noen diagnostiserende undersøkelser reguleres i dag svært strengt
  • Forenkle reglene for bioteknologisk forskning
  • Forenkle og rydde opp i reglene om genterapi
  • Vaksiner som brukes innenfor det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, skal unntas fra reguleringen av genterapi i bioteknologiloven
  • Sette ned aldersgrensen for når barnet har rett på å få vite sæddonors identitet fra 18 år til 15 år
  • Presisere at det er straffbart å teste andre, unntatt privatpersoner som gjør dette på vegne av og etter samtykke fra den opplysningene gjelder
  • Oppheve vilkåret om at genterapi bare kan brukes til behandling av sykdommer som anses alvorlige
  • Klarlegge regelverket om bruk av lagrede befruktede egg sammen med ny partner. Det forutsettes at egget er befruktet med donorsæd
  • Kravet til genetisk veiledning ved prediktive genetiske undersøkelser bør justeres slik at det kreves tilpasset genetisk veiledning. I dag kreves veiledning før, under og etter testen. Kravet til veiledning bør kunne tilpasses behovet i det enkelte tilfelle
  • Dagens krav om godkjenning av sykdommer som friske mennesker kan gentestes for oppheves, da det er tilstrekkelig at virksomhetene som skal bruke testene, må godkjennes
  • Klargjøre at loven bare gjelder for prosjekter der deltakerne får helsehjelp eller skal få individuell tilbakemelding om resultatene av prediktive genetiske undersøkelser
  • Videreføre vilkåret om skriftlig samtykke og at genterapi på barn under 16 år ikke kan gjøres uten skriftlig samtykke fra barnets foreldre eller andre med foreldreansvar
  • Innføre krav om politiattest og barneomsorgsattest for å godkjennes for assistert befruktning.
  • Dersom det er forhold ved søker av assistert befruktning som gjør at legen er i tvil om søkerparets omsorgsevne, skal legen kunne innhente råd fra en annen instans
  • Behandlende lege skal få innsyn i relevant taushetsbelagt informasjon om par som søker assistert befruktning
  • Gi sentrale føringer i forskrift eller nasjonale retningslinjer for vurdering av egnethet hos par som søker assistert befruktning