Folket sier ja til kommunereform

Heidi Greni og Senterpartiet sentralt motarbeider kommunereform. I et innlegg i Dagbladet 21. september gir hun uttrykk for dette, og mener samtidig også at folket er mot kommunereform.

Vi har ikke vedtatt kommunereformen for å forandre Norge, men fordi Norge har forandret seg. Kommuner over hele landet er nå inne i beslutningsfasen hvor de tar stilling til om de er best tjent med å stå alene, eller om det er nødvendig å slå seg sammen for å sikre innbyggerne bedre tjenester.

Meningsmålinger viser at befolkningen, lokalpolitikere, rådmenn og ordførere vil ha færre og større kommuner. Det er også et bredt flertall på Stortinget for kommunereform. Vi vil benytte anledningen til å forklare hvorfor.

Det er 50 år siden forrige gang kommunegrensene ble trukket opp. Siden den gang har kommunene fått langt større, flere og mer komplekse oppgaver. Eksempler er barnehager, barnevern, eldreomsorg, tilbud til psykisk utviklingshemmede og kunnskapsløftet i skolen. Dette skal håndteres med høy kvalitet – uansett om kommunen har 700 eller 600.000 innbyggere. Det sier seg selv at mange viktige tjenester blir sårbare.

Dette har over tid ført til sentralisering av makt, fordi mange oppgaver må løses gjennom interkommunalt samarbeid eller på fylkeskommunalt eller statlig nivå. Vi ønsker å motvirke dette. Vi mener at velferdstjenester blir bedre når de løses nærmere innbyggerne.

Kommunene har heller ikke endret seg i tråd med hvor folk bor, jobber og tilbringer hverdagen. Kommunegrenser som går på kryss og tvers av slike «hverdagsregioner» hindrer optimal samfunnsplanlegging og gir uheldige konsekvenser for innbyggerne. Vi ønsker at et samfunn som henger sammen skal fungere sammen.

Målet med kommunereformen er mindre byråkrati, mer lokaldemokrati og bedre tjenester til innbyggerne der de bor.