Forskjeller i hvor flinke skolene er til å løfte elevene sine

– Elevens bakgrunn i form av foreldrenes utdanning og inntekt skal ikke avgjøre hvor godt de lykkes på skolen. Det er skolens ansvar å sørge for at det er elevens innsats, engasjement og talent som avgjør. Disse tallene bekrefter at det er forskjeller på hvor flinke skolene er til å løfte elevene sine. Nå må lokalpolitikerne bruke det vi lærer om skolen, til å gjøre skolen bedre, sier statsminister Erna Solberg.

Kampen mot forskjellsskolen er kampen for kunnskapsskolen

Høyre vil ha en skole med muligheter for alle. En skole hvor det er elevenes talent, interesse og engasjement som avgjør og ikke elevenes bosted eller bakgrunn.

– Høyres mål er å skape en skole med muligheter for alle. Derfor tar Høyre kampen mot forskjellsskolen. Dine muligheter skal ikke avgjøres av hvilken skole du begynner på, hvilken kommune du bor i eller om dine foreldre har kort eller lang utdanning om de er født i Somalia eller i Norge. Høyre jobber for en kunnskapsskole som løfter alle elever, ikke en forskjellsskole.

Skolebidragsindikatoren viser at det er forskjeller i hvor mye skolene bidrar til elevenes læring, og hvor mye de klarer å løfte elevene. I den forrige skolebidragsindikatoren kom i 2017 anslo SSB at forskjellene mellom skolene som bidrar mest og minst til elevenes læring på mellomtrinnet og ungdomstrinnet kan tilsvare opp mot ett helt år med læring.

– Det er veldig bra at så mange bidrar etter forventningene, men jeg er bekymret for de elevene som ikke lærer nok fordi skolene bidrar mindre enn de burde. 1 av 5 kommuner ligger under det vi kan forvente på mellom- og ungdomstrinnet. Høyre i regjeringen vil løfte disse skolene, slik at alle elever får undervisning av høy kvalitet, sier Sanner

Åpenhet om skoleresultater kan bidra til en bedre skole

Høyre er opptatt av at vi skal ha åpenhet om skoleresultater. Ved å få tall på bordet kan vi som samfunn bli oppmerksomme på hvordan det står til og få tilgang på informasjon vi trenger for å gjøre forbedringer der det trengs. Kunnskap om skolen er avgjørende for å få mer kunnskap i skolen.

Vår jobb er å sikre at elevene får like muligheter uavhengig av hvor i landet de vokser opp, om foreldrene har lang utdanning eller om de selv er født og oppvokst her. Da kan vi ikke lukke døren til klasserommet og håpe at det går bra.

– Det er fint for skolene å få kartlagt hvor mye av forskjellene de faktisk kan gjøre noe med, og hvor de bør sette inn ekstra innsats for å løfte elevene. Jeg forventer at skoleeierne sammen med skolene bruker disse tallene til å finne ut hvordan de kan bli bedre, sier Sanner.

Vi må vite mer om hva som kjennetegner gode og dårlige skoler

Gjennom skolebidragsindikatoren får vi vite mye om hvor mye skolen bidrar med til elevenes læring, men vi får ikke vite så mye om hva som kjennetegner disse skolene. Det vil kunnskapsministeren gjøre noe med.

– Vi har fått viktig kunnskap om hvordan skolene bidrar. Men vi vet for lite om hva som kjennetegner de skolene som bidrar mest til elevenes læring, og hva de som bidrar minst mangler. Jeg vil gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å skaffe mer kunnskap om dette, sier Sanner.

Det går fremover i norsk skole

Selv om vi fortsatt har en jobb å gjøre for å bekjempe forskjellsskolen må vi ikke glemme at det går fremover i norsk skole:

• Elevene lærer mer, er mer til stede og flere fullfører videregående opplæring
• Gjennomføringen i videregående opplæring øker mest blant elever med lavt utdannede foreldre og norskfødte elever med innvandrerbakgrunn
• Den nyeste Elevundersøkelsen viser at færre elever opplever mobbing

Høyre i regjering gjør mye allerede for å skape en bedre skole

• Vi har gjennomført et historisk løft for videreutdanning der 34 000 lærere nå har fått tilbud om videreutdanning
• Innført femårig masterutdanning for grunnskolelærere
• Innført krav om fordypning i norsk, matte og engelsk for lærere som underviser i disse fagene
• Satset på rektorutdanning fordi god skoleledelse er viktig for å skape sterke profesjonsfellesskap
• Fornyer alle fagene i skolen gjennom Fagfornyelsen. Dette er den største endringen i norsk skole siden Høyre gjennomførte Kunnskapsløftet i 2005.
• Lovfestet en plikt til tidlig innsats hvor elever som strever med lesing, skriving og regning i 1.-4. trinn skal få intensiv opplæring
• Økt antallet lærere i skolen slik at det nå er færre elever per lærer enn på noe annet tidspunkt de siste ti årene.
• Innført en grense for hvor dårlig skolekvalitet du kan ha før du får tilbud om veiledning. Hittil har 66 kommuner og 227 skoler blitt fulgt opp i ordningen

Store forskjeller mellom fylker og kommuner

På 1.-4. trinn bidrar Oslo, Hedmark og Akershus godt over det som er forventet sammenlignet med resten av landet. I Oslo bidrar 66 prosent av skolene over landsgjennomsnittet. I motsatt ende finner vi Finnmark, der bidrar 46 prosent av skolene under snittet.

På 5.-7. trinn bidrar Oslo, Sogn og Fjordane, Troms og Rogaland godt over landsgjennomsnittet. I Oslo bidrar 44 prosent av skolene over snittet, og i Troms bidrar 31 prosent over snittet. I motsatt ende finner vi Telemark, der 38 prosent av skolene bidrar under snittet.

På 8.-10. trinn bidrar Østfold, Hordaland, Trøndelag og Oppland over landsgjennomsnittet. I Østfold bidrar 37 prosent av skolene over snittet. I motsatt ende finner vi igjen Finnmark, der 32 prosent av skolene bidrar under snittet.

Skolebidrag 1.-4.trinn skoleåret 2017/2018

Skolebidrag 5.-7.trinn skoleåret 2017/2018

Skolebidrag 8.-10.trinn skoleåret 2017/2018

Hva er skolebidragsindikatorer?

• Viser hva skolene bidrar med til elevenes læring
• Studier har vist at elevers familiebakgrunn, for eksempel foreldrenes utdanning, har betydning for hvor godt elevene gjør det på skolen.
• Noen skoler har mange elever med høyt utdannede foreldre, eller mange elever med innvandrerbakgrunn. Dette påvirker skoleresultatene.
• For å kunne måle skolens bidrag, har forskerne skilt ut den delen av læringsresultatet som skyldes forutsetningene elevene har med seg.
• På 1.-4. trinn har forskerne kontrollert for familiebakgrunn: foreldrenes utdanning, inntekt og innvandringsbakgrunn.
• På 5.-7. trinn og 8.-10. trinn har de i tillegg kontrollert for elevenes tidligere resultater på nasjonale prøver.
• Fordi man ikke har noen tidligere resultater å vise til på 1.-4. trinn, og dermed kun kontrollerer for familiebakgrunn, er dette målet mer usikkert.
• Hvis en skole har et resultat som er i tråd med forventet resultat, vil skolebidraget være lik landsgjennomsnittet.
• Skolebidragsindikatorene på 1.-4. trinn og 5.-7. trinn sier noe om skolens bidrag til elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning.
• På samme måte er skolebidragsindikatorene på 8.-10. trinn et mål på skolens bidrag til elevenes læring i eksamensfaget eleven kommer opp i.
• Et høyt skolebidrag kan være et resultat av mange faktorer, som gode lærekrefter på skolen, god ressursprioritering, fysisk og psykososialt læringsmiljø osv.