Fra flyktning til en ressurs i lokalsamfunnet
Regjeringen presenterte i dag en ny melding om integreringspolitikk. Hovedbudskapet er at innvandrere som skal bo og leve i Norge må komme i arbeid, bli skattebetalere, lære norsk og delta aktivt i sitt nye lokalsamfunn.
Høyres integreringspolitiske talsperson, Mudassar Kapur, er godt fornøyd med hvordan Høyre har satt sitt klare preg på meldingen. – Høyre har lenge jobbet målrettet med integrering og vårens landsmøte bekreftet at vår linje er den rette, sier Kapur.
Meldingen handler mye om at de som skal inn i det norske samfunnet, må motiveres og gis muligheter til å delta i arbeidslivet og samfunnet. Den enkelte innvandrer vil møtes med krav om å bidra og delta, og det forventes stor egeninnsats. Samfunnet må samtidig legge til rette for at man skal bruke sine ressurser i arbeids- og samfunnsliv.
– Disse konkrete forslagene er vil svare på de mest sentrale utfordringene rundt bosetting, utdanning, deltagelse og bedre samfunnsforståelse, fortsetter Kapur.
Økonomiske prioriteringer
59 millioner kroner skal gå til målrettede integreringstiltak. Dette fordeles slik:
- bostøtte til bokollektiver (21,0)
- dialoggrupper i mottak (12,4)
- yrkesveiledning i mottak (6,0)
- videreutvikling av ressurser for nettbasert opplæring (5,7)
- integreringsmottak (5,4)
- frivillighetskoordinatorer i mottak (5,4)
- prosjekt med SOS barnebyer (3,0)
Samlet sett brukes det over 2,1 milliarder kroner mer på integrering i 2016 enn i 2015.
– Høyre er helt klare på at vi må sette klare krav til hva som må til for å lykkes med integreringen. Noen krav kan virke strenge, men de er helt nødvendige for at vi skal kunne holde innvandringen under kontroll og sikre at vi integrerer de som får opphold på en best mulig måte, avslutter Kapur.
Relaterte saker:
