Historisk kommunevedtak i Stortinget

Kommunen er bærebjelken i velferdstilbudet: Kommunen er samfunnsutvikler, myndighetsutøver og lokaldemokrati. I dag, og gjennom denne stortingsperioden, tar regjeringen og samarbeidspartiene nye skritt som gir kommunene mulighet til å yte gode tjenester og til å ta ansvar for egen utvikling.

Gir kommunen større innflytelse

Behovet for en kommunereform var overmoden da Høyre-FrP-regjeringen tiltrådte. Over flere tiår har kommunene fått tilført flere oppgaver, samtidig som de minste kommunene har fått færre innbyggere. Når kommunereformen nå gjennomføres, vil de eksisterende tjenestene bli styrket. I tillegg foreslår vi å overføre flere oppgaver. Det gjør vi fordi vi mener det er riktig at vi flytter makt ut fra Oslo og inn i kommunestyrene, at vi gir norske kommuner og lokale folkevalgte større innflytelse over det som skjer lokalt.

Strategien for å styrke kommunene og det lokale selvstyret kan oppsummeres i tre:

• Bedre kommuneøkonomi: kommunenes økonomiske situasjon er bedret år for år, slik at det er lettere å skape bedre velferd lokalt
• Friere kommuner: Kommunene får større frihet fra statlig overstyring, og kommunenes vedtak veier dermed tyngre, plan- og bygningsloven forenkler saksbehandling og kommunenes posisjon overfor staten styrkes
• Viktigere kommuner: Kommunene får tilført flere oppgaver, slik at det kan gjøres flere beslutninger lokalt.

Mer lokaldemokrati

Andre har snakket om dette i årevis, men med Høyre i regjering blir det gjennomført. Kommunereformen handler om bedre tjenester til innbyggere, men også om hvordan vi kan skape mer lokaldemokrati. Det er ikke reelt lokaldemokrati hvis staten overstyrer kommunene i det meste de gjør. I Høyre vil vi ha kommuner som kan løse oppgavene sine selv.
Regjeringspartiene har sammen med KrF og Venstre blitt enige om en rekke oppgaver som kan overføres til kommunene, i tillegg til at vi nå beslutter inndeling og nye oppgaver til fylkeskommunene.

Dette er en historisk dag. I forrige store kommunereform brukte man nesten 20 år fra start til vedtak i Stortinget. Norske kommuner har nå på knappe tre år sørget for at nesten 100 kommuner har vedtatt frivillige sammenslåinger. Etter dagens vedtak ligger det til rette for at 428 kommuner ved inngangen til denne perioden, blir til 354 kommuner når vi skriver 2020. Høyre er imponert over norske kommuner, over lokalt lederskap på tvers av partigrensene.

Trenger fortsatt kommunereform

Den rødgrønne opposisjonen vil kanskje si at de støtter de fleste sammenslåingene. Det er et hult utsagn. Uten en reform med virkemidler og fremdrift er det mest grunn til å tro at lite ville skjedd – og at verken Stortinget, kommunene eller innbyggerne hadde hatt grunn til å glede seg over gode resultater lokalt.
1,6 millioner mennesker bor i det som nå blir nye kommuner. Men det er fortsatt utfordringer med kommunestrukturen – noen vil fortsatt være små og sårbare. Andre vil være sammenvokst og ha utdaterte grenser i pressområder. Derfor trengs det fortsatt kommunereform i Norge.

Spørsmålet som bestemmes ved valget til høsten er om mer kommunereform betyr at flere kan gå sammen og bygge nye kommuner, slik vi har gjort til nå. Eller om Ap og Sp skal få stake ut en kurs hvor antall kommuner og antall fylker igjen skal gå oppover. Høyre tror ikke at flere kommuner og flere fylkeskommuner er svaret på Norges utfordringer i årene som kommer.