Arkivert artikkel

Høyre setter preg på Norge

Vi har som mål å omstille Norge for bedre å kunne møte fremtidens utfordringer.

Høyres parlamentariske leder, Trond Helleland. Her fra Høyres gruppemøte før fremleggelse av Granavolden-plattformen. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Derfor var vår tydeligste prioritering i regjeringsforhandlingene tiltak som gir et bærekraftig velferdssamfunn. Det har vi fått gjennomslag for.

De store vinnerne i Granavolden-erklæringen er de som går på jobb, de som skaper jobber, og elevene i skolen. Dette er en tydelig seier for Høyre. Vi vet at vi går en usikker fremtid i møte, hvor lavere oljepris, flere eldre og innvandrere og færre yrkesaktive er store utfordringer for velferdssamfunnet vårt. Da har vi to valg:

Vi kan enten sitte stille i båten i omtrent 20 år, og se på mens verden rundt oss forandrer seg. Da vil vi nærmest over natten måtte gi velferdssystemet sjokk-behandling for at den skal kunne overleve. Det andre alternativet er å allerede nå forberede oss og forberede velferdsordningene for fremtiden. Høyre har valgt det siste.

Vi trenger flere arbeidsplasser, spesielt utenfor oljesektoren. Derfor må det være lett å skape jobber, og lett å ansette flere. Regjeringen går derfor inn for å fortsette å senke skatter og avgifter for at bedriftene skal skape mer. I tillegg sørger vi for digitale løft for å gjøre papirmengden mindre, og forenkle bedriftenes samhandling og kontakt med statlige organer.

Verdiskaping og jobbskaping fremfor rapportering

Når bedriftene får mindre byråkrati, betyr det at de kan bruke tid og ressurser på verdiskaping og jobbskaping fremfor rapportering.

Dersom bedriftene skal kunne skape flere arbeidsplasser må de også enkelt kunne frakte varene sine ut på markedet. Satsingen på vei og godstransport, det at vi sikrer en god infrastruktur gjennom hele landet, er et viktig gjennomslag for bedriftenes evne til verdiskaping. Hele 1000 milliarder vil brukes på samferdsel de neste ti årene. Dette er et historisk løft, og et løft som ligger fast.

Kunnskap i skolen er viktig for Høyre

Elevene i skolen har alltid vært Høyres hjertesak. Både i 2013 og i 2017 gikk vi til valg på en bedre skole. Gjennom fem år i regjering har vi også levert på skolefeltet, gjennom en sterk satsing på etter- og videreutdanning av lærere, styrket tidlig innsats for å hjelpe de som faller fra, fraværsgrensen og kompetanseløftet for lærere for å nevne noe.

Dette er vi stolte av, men Høyre vil alltid gå inn i regjeringsforhandlinger med tydelige ambisjoner for skolen. Det gjorde vi denne gangen også, og vi har funnet gode løsninger i samarbeid med de andre partiene.

Vi skal fortsette satsingen på elevenes grunnleggende ferdigheter, og videreføre kartleggingen av elevenes læringsresultater. Tidlig innsats blir viktig også i tiden fremover for å forhindre frafall og sørge for at alle elever kan lese, skrive og regne skikkelig når de går ut av skolen.

I tillegg vil vi gjøre engelsk til et obligatorisk fag gjennom hele videregående skole, ikke bare i første klasse. Ikke minst skal det innføres en ekstra realfagstime.

Kunnskapsutvikling er viktig i en tid hvor jobbene blir mer avanserte, og digitalisering fører til et endret arbeidsmarked. For Høyre er et viktig prinsipp at ingen skal gå ut på dato. Målet må være at alle som går ut av arbeidslivet gjør det når de etter eget valg går av med pensjon.

Lære hele livet

For å sørge for at ingen «digitaliseres vekk», vil regjeringen sette i gang en reform for å lære hele livet. De som begynner i sin første jobb i dag, kommer til å pensjonere seg ut av et helt annet arbeidsmarked. Derfor må alle få tilbud om påfyll, slik at de klarer å henge med i utviklingen.

Vi er fire partier som har dannet grunnlaget for Norges første borgerlige flertallsregjering siden 1985. Jeg er glad for at vi har fremforhandlet en plattform hvor alle partiene får sette sitt preg. Høyres viktigste gjennomslag er arbeidet for et bærekraftig velferdssamfunn.