Høyre tør tenke nytt om kultur

Hver dag hele sommeren går det konvoier med cruiseskip inn i norske fjorder. Naturopplevelsene de tilreisende tar med seg vil de aldri glemme. Hvorfor kan ikke turistene gå rett i land fra cruiseskipene og oppleve Peer Gynt lyve på engelsk, ja, eller på mandarin?

Hele sommeren kan vi se lange køer med turister i Universitetsgaten i Oslo. De skal inn på Nasjonalgalleriet for å se Munch, Tidemand, Gude og Christian Krogh. De kommer fra hele verden, og tar med seg uslettelige minner fra Norge når de drar hjem.

Fremtidens turister til Norge vil ønske seg mangfoldige opplevelser, med både historie, mat, kunst og kultur i tillegg til natur. At det kan lønne seg å ha noe annet enn naturopplevelser å by på en regnværsdag, er noe jeg tror alle ansatte i norsk turistnæring kan skrive under på. Dette skaper turister som kommer tilbake igjen og støtter opp under norsk nærings- og reiseliv.

Troldhaugen i Bergen er en foregangsinstitusjon i så måte. Hele sommeren gjennom gis det daglige konserter med verker av Edvard Grieg. Vi mener det samme bør gjøres med Ibsen, Jon Fosse og våre andre kunstnere i verdensklasse. Peer Gynt-stemnet på Gålå er et annet eksempel. Her har ildsjeler skapt en arena som bringer Ibsen inn i fremtiden. Kulturturisme og kreativ næring krever samarbeid mellom reiseliv, lokalt næringsliv, kulturaktører og myndighetene.

Kreativ næring og kulturturisme er én av regjeringens satsinger for å styrke norsk kulturliv gjennom privat-offentlig samarbeid. Det er dette vi kaller Det kulturelle spleiselaget. Der andre partier snakker om å måle kultursatsing gjennom prosent av statsbudsjettet, ønsker vi å oppnå større samlet støtte til kunst og kultur. Vi går til valg på å sikre fortsatt store og stabile statlige overføringer til kulturlivet, men vi mener denne støtten kan innrettes bedre. Kulturen må ikke gjøre seg avhengig av bare én inntektskilde. Da blir den sårbar.

Vi ønsker at staten er hovedkilden og en del av et spleiselag, hvor private midler og kulturaktører også bidrar. Dette fører til at kulturlivet får flere økonomiske bein å stå på, det skaper bredere engasjement og nyskapning, og det oppmuntrer til at private givere tar et større ansvar for fellesskapet.

Ved siden av satsingen på kreativ næring, har vi i regjering igangsatt flere satsinger for å skape det kulturelle spleiselaget.

Vi opprettet Talent Norge, hvor våre fremste talenter får støtte og oppfølging både forut for og i kjølvannet av høyere kunstfaglig utdanning. Ordningen finansieres av offentlig-privat samarbeid, der hver offentlige krone utløser flere private. Vi ønsker å videreutvikle ordningen.
Gaveforsterkningsordningen sikrer at private gaver til kunstinstitusjoner blir forsterket med statlige midler. Det øker både institusjonene handlingsrom, gir økt oppmerksomhet omkring dem, og oppmuntrer til privat giverglede. Vi innførte og styrket ordningen, og skal utvikle den videre. Arbeiderpartiet på sin side har pussig nok programfestet at de vil fjerne den.

Filminsentivordningen er et tiltak for å tiltrekke oss utenlandsk filmproduksjon til Norge. Det bygger vår nasjonale merkevare, gir oppdrag til norsk filmbransje, og skaper god film. Snømannen som kommer på kino til høsten, ville ikke blitt filmet i Norge uten denne ordningen. Vi skal fortsette å utvide ordningen.

Satsingen på Kreativ Næring, gaveforsterkningsordningen, talentsatsingen og Filmincentivordningen fantes ikke under den rødgrønne regjeringen. Dette er nye ordninger Solberg-regjeringen har etablert for å bringe norsk kunst og kultur videre. Denne satsingen har vi tenkt å fortsette med.

Denne kronikken stod på trykk i Dagbladet 15/8 2017