Unge innvandrere føler at det norske demokratiet også er deres
Vi kan ikke se på at unge, nye stemmer i den offentlige debatten trues eller mobbes til taushet. Det har vi alle et ansvar for å sørge for, skriver Erna Solberg.
Integreringspolitikken skal bidra til et samfunn med små sosiale forskjeller, der alle gis muligheter til å lykkes. Regjeringen vil jobbe for et samfunn der alle har gode muligheter til å få ut potensialet sitt, og der alle får delta på like premisser. Dette skaper tillit, noe vi er avhengige av for å få samfunnet til å fungere.
Samtidig skal alle som bor i Norge, være kjent med sine plikter, rettigheter, samt verdier som er sentrale i det norske samfunnet. Den norske grunnloven sikrer demokratiet, rettsstaten, og menneskerettighetene, herunder ytringsfrihet, likestilling og likeverd. Dette er urokkelige verdier i det norske samfunnet.
Utover dette er det stor frihet til å kunne leve sitt liv som man ønsker i Norge.
Vi har akkurat vært gjennom en valgkamp. Jeg tror vi alle opplevde tonen i debatten, særlig den om innvandring, som hardere enn tidligere. Som politiker har jeg i alle år opplevd trusler og utskjelling. Men jeg ser også at det har økt de siste årene. Selv tåler jeg en trøkk, og det mener jeg alle erfarne politikere med ansvar må tåle.
Men det som bekymrer meg er reaksjonene mot de unge, nye stemmene, særlig de som kommer fra ungdom som har minoritetsbakgrunn. De kommer med friske fraspark, ikke alltid like polerte, som vi trenger i den norske debatten. Det er en suksess for oss alle at ungdom med minoritetsbakgrunn føler at det norske demokratiet også er deres. Der er vi heldigere stilt enn mange europeiske land, hvor mange ungdommer føler seg marginalisert eller utelukket. Vi kan ikke se på at slike stemmer trues eller mobbes til taushet. Det har vi alle et ansvar for å sørge for.
Vi må erkjenne at det er krevende å komme til et nytt land og en ny kultur.
Man må lære et nytt språk og bli kjent med en ny kultur. Man kan oppleve at kompetansen man hadde i landet man reiste fra, er lite relevant for det arbeidsmarkedet man ønsker seg inn i, eller ikke blir godkjent.
Innvandring skaper også utfordringer for samfunnet:
Vi må dekke nye behov og kanskje være enda tydeligere på å stille krav. Vi må lære å kjenne nye kulturer og på mange områder akseptere et større mangfold.
Men innvandringen til Norge gir oss også en rekke muligheter:
Gjennom innvandring får næringslivet ny kompetanse og arbeidskraft. Innvandrere bringer med seg en annen kultur og kanskje nye perspektiver. Historien har vist at mangfold kan skape fremskritt, både innen kultur, vitenskap og teknologi. Vi ser også at mange innvandrere jobber ekstra hardt. Flere av de såkalte prestisjestudiene i Norge, som f. eks. farmasi, preges av personer med innvandrerbakgrunn.
Et annet faktum er at uten fortsatt innvandring ville befolkningen i Norge etter hvert gå ned i stedet for å vokse. Vi er privilegerte som får leve i et velferdssamfunn med relativt små sosiale forskjeller og gode velferdsytelser. Dette velferdssamfunnet har sin pris, og det forutsetter at de aller fleste av oss kan forsørge oss selv og bidra som skattebetalere.
Vårt utgangspunkt er at alle mennesker vil, og kan, bidra. Alle som skal leve og bo i Norge, skal komme i jobb, bli skattebetalere og deltakende borgere. Dette er viktig for å opprettholde et trygt og økonomisk bærekraftig samfunn. Nye tall viste i slutten av august at arbeidsledigheten nå går ned i nesten alle innvandringsgrupper.
Det er gode nyheter for alle som har noe å bidra med, og ikke minst for Norge.
(Dette innlegget er opprinnelig Erna Solbergs tale under den nasjonale integreringskonferansen 27.09.17).