Kommunereformen inn i neste fase
Etter 1. juli skal landets fylkesmenn komme med sin oppsummering og anbefaling, basert på kommunestyrenes vedtak. Fylkesmennene beslutter derimot ingenting, det er Stortinget som skal behandle kommunereformen våren 2017, etter at regjeringen legger frem en egen sak om dette.
Velferden fra kommunene blir enda viktigere i årene som kommer. Da må vi ha færre, men sterkere kommuner som kan håndtere krevende velferdsoppgaver.
– Kommunereformen er ikke satt i gang for å forandre Norge, men fordi Norge er forandret, sier Frank Jenssen, Høyres kommunalpolitiske talsperson.
Forrige kommunereform ble gjort på 1960-tallet. Siden da har mye forandret seg. Ny teknologi har gjort grenser mindre viktige, kommunene har fått overført store nye oppgaver og befolkningsmønsteret har endret seg kraftig.
Enkelte kommuner er så små at de ikke klarer å løse grunnleggende velferdsoppgaver selv, men er nødt til å gjøre dette sammen med andre kommuner gjennom interkommunalt samarbeid. Høyre mener dette er et problem både med tanke på lokaldemokratiet og fordi dette i mange tilfeller fører til unødvendig byråkrati der prosessene i mange tilfeller her helt lukket.
– I mer tettbygde strøk er det ofte en utfordring med kommunegrenser som går på tvers av grensene folk forholder seg til i hverdagen, fortsetter Jenssen. – Dette kan hindre fornuftig næringsutvikling, boligplanlegging og samferdsel.
Mange kommuner er positive
Det gjennomføres nå folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser over hele landet. Kommunene skal innen 1. juli ta stilling til hvem de ønsker å gå sammen med. Per 9. juni viser en opptelling av innbyggerundersøkelser og folkeavstemminger av 145 kommuner har sagt ja, og 196 har sagt nei*.
– Disse tallene viser at kommunereformen er på langt bedre vei enn en del kritikere vil ha det til. Innbyggerne har krav på å høres, men det er til slutt det enkelte kommunestyre som må ta den endelige beslutningen, utdyper stortingsrepresentanten.
Med det nye inntektssystemet som blir innført fra 2017 kan ikke kommuner i tettbygde strøk, som velger å være små, på samme vis som i dag sende regningen til resten av kommune-Norge. Det sier dessverre sitt når inntektssystemet i dag faktisk er til hinder for sammenslåing, fordi sammenslåtte kommuner over tid taper sammenlignet med de som ikke slår seg sammen.
* Dette er foreløpige tall med forbehold om at alt er innrapportert.
