Arkivert artikkel

Kunnskap uten krav i skolen?

Høyre vil innføre en nasjonal grense for ubegrunnet fravær i den videregående skolen. Arbeiderpartiet er mot, selv om de tidligere har vært for.

Henrik Asheim, stortingsrepresentant for Høyre

De siste månedene har jeg besøkt flere videregående skoler i Asker og Bærum for å diskutere forslaget til en fraværsgrense i den videregående skolen med både elever og lærere. Jeg har også diskutert forslaget med fylkeselevrådet i Akershus, der nær alle fylkets videregående skolers elevråd er representert. Det har vært veldig nyttig, og jeg har blitt enda mer sikker på at et tydelig nasjonalt regelverk for udokumentert fravær er riktig vei å gå.

Vi vet at det er en klar sammenheng mellom høyt fravær og det å droppe ut av skolen. Å gå på skolen handler ikke bare om å levere inn prøver og innleveringer, men også å delta aktivt i undervisningen. Dersom man ikke er til stede på skolen faller man fort av progresjonen i faget i tillegg til å miste den viktige relasjonen til læreren sin og sine medelever. Om mange er mye borte, går det også utover de elevene som faktisk møter opp. Undervisningen vil måtte gå tregere og mye må repeteres for at læreren skal få alle med seg. Derfor er det viktig at fraværet ikke blir for høyt.

Regjeringen har opprinnelig foreslått å innføre en grense på 10 % ubegrunnet fravær i et fag før du kan miste retten til vurdering i faget. I tillegg foreslår de å legge inn en rekke unntak. Grensen gjelder ikke fravær dersom du er syk, har psykiske problemer, velferdsårsaker som for eksempel begravelser eller hendelser eleven ikke rår over, som en forsinket buss. Det vi vil til livs, er fravær uten grunn, eller det vi på godt norsk kaller skulk.

Elevene i norsk skole har 190 skoledager i året og 175 dager fri. Det er frivillig å gå på videregående skole. Alle har en rett til å gå der, men det er ingen plikt. Vi bruker i Akershus i snitt nesten 200 000 kroner per elev i vgs og hver dag møter lærere opp, godt forberedt til en ny time, for å gi elevene den utdanningen de har krav på. Det er ikke annet enn rimelig at vi som samfunn stiller krav til at elevene møter opp til timene på det frivillige tilbudet de har valgt å benytte deg av.

Det har blitt stilt noen spørsmål om hvordan dette regelverket vil slå ut for de som sliter i skolen. Jeg mener en fraværsgrense vil være aller viktigst for dem. For en del elever er nemlig høyt fravær nettopp symptom på at noe er galt. Med en slik grense vil skolen også måtte varsle eleven ved høyt fravær og gå i dialog om det er noe galt eller om de trenger annen tilrettelegging. Problemet i dag er at skolen i utgangspunktet ikke har noe med hvorfor du er borte. Da vil vi heller ikke klare å fange opp de som trenger litt ekstra hjelp og oppfølging. De borgerlige partiene på Stortinget har i tillegg styrket helsesøstertjenesten med 750 millioner i denne perioden og bygger laget rundt læreren slik at flere elever kan få den hjelpen de trenger.

Saken om fraværsgrense er grundig utredet og vi har hatt saken på bred høring. Utdanningsforbundet, Norsk lektorlag, Skolelederforbundet, NHO, Spekter og Byggenæringens landsforbund har ytret stor støtte til en nasjonal grense. Vi som representerer Høyre og FrP i utdanningskomiteen har vært opptatt av at dette må gjøres i samråd med de som hver dag står i klasserommet. Derfor har vi valgt å foreslå en mindre endring til regjeringens forslag, i tråd med Utdanningsforbundets innspill. Vi ønsker derfor en 15 % fraværsgrense og at det også forskes på effekten av den. På denne måten får vi en klar grense som også er godt forankret hos lærerne og rektorene.

Dessverre har Arbeiderpartiet, sammen med de andre opposisjonspartiene, avvist en nasjonal fraværsgrense og innspillene fra en samlet lærerstand. Det er svært beklagelig. Vi mener at det å stille krav til elevene også er å bry seg. Derfor håper jeg Arbeiderpartiet vil lytte til lærerne, rektorene og viktige aktører i arbeidslivet og snu i denne saken. Skolen skal være et sted å lære, ikke et sted du fritt kan velge å ikke være.