Lokal økning av skatten i din kommune – eiendomsskatt

Eiendomsskatt er en lokal økning av skatten i din kommune. Høyre mener at dette skal være en lokal beslutning og at kommuner som ikke innfører eiendomsskatt skal ikke straffes økonomisk av staten.

Inntekten som familien selv sitter igjen med etter å ha betalt skatt, er velferd for familiene. Høyre vil derfor arbeide for å holde skattetrykket så lavt som mulig.

Noen kommuner har sett seg nødt til å innføre eiendomsskatt for å løse prioriterte oppgaver. Høyre mener at dette skal være en 100 prosent lokal beslutning, og at det er opp til våre folkevalgte å avgjøre om de trenger å øke skatten for innbyggerne. For eksempel avskaffet Høyre eiendomsskatten i Oslo i 1999 etter at venstresiden hadde skrudd den opp til det maksimale mens de styrte. Siden da har ikke Oslo hatt eiendomsskatt. Høyre i Oslo mener byen kan styres ansvarlig og godt, uten pengene fra eiendomsskatt.

Eiendomsskatt kan skrives ut på privatbolig og på næringseiendom. Det kan settes bunnfradrag for privatboliger. Finansdepartementet har i en uttalelse har påpekt at bunnfradraget ikke må fungere som et generelt fritak. Kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon KS påpeker at det vil være lovstridig å innføre et bunnfradrag som innebærer at «de fleste» boliger slipper unna eiendomsskatt. For næringseiendom gis det ikke anledning til bunnfradrag.

Under de rødgrønne ble kommuner som ikke hadde innført eiendomsskatt straffet av staten ved at de ikke ble tildelt skjønnsmidler. Dette har regjeringen Solberg allerede endret på.

Eiendomsskatt er en skatt som ilegges uten hensyn til inntekt. I 2012 vedtok Stortinget at kommuner som skal innkreve eiendomsskatt kan benytte Skatteetatens formuesgrunnlag for fast eiendom (boligverdien), i stedet for å foreta en taksering av alle boliger. Eiendomsskatten skal da beregnes utfra boligverdien. Selv om satsen holdes lik, vil eiendomsskatten øke om boligprisene stiger, fordi boligverdiene følger etter denne stigningen. Eiendomsskatten skal være minst kr 2 og ikke mer enn kr 7 for hver kr 1.000 boligverdien. Ulike partier i ulike kommuner mener ulike ting om hvor høy satsen bør være. Oslo SV har for eksempel programfestet en ambisjon om å øke satsen til det maksimale på 7 promille. Kommunen kan også velge å øke skatten. For eksempel i Trondheim hvor det rødgrønne flertallet siden 2003 har nesten doblet satsen til 5,45 promille, halvert bunnfradraget til 500.000 og en ny taksering i 2014 økte skatten ytterligere. Et slikt nivå på eiendomsskatten i Oslo vil medføre at en leilighet i Oslo til en verdi av 5 millioner vil få over 19.000 i eiendomsskatt hvert år.

Eiendomsskatt kan nedsettes eller ettergis dersom det har oppstått forhold som vil gjøre det urimelig å innkreve eiendomsskatten, men det er en konkret helhetsvurdering som skal ligge til grunn for avgjørelsen. Fra og med 2014 kunne kommunene velge å taksere boliger ved bruk av formues grunnlag fastsatt av Skatteetaten. Fritidseiendom og næringseiendom må takseres etter de ordinære takseringsreglene.

Les også: Hvordan kommunene takserer boligen

Les også: Lov om eiendomsskatt til kommuner

Våre løsninger
• Eiendomsskatt skal være en lokal beslutning
• Kommuner som ikke krever inn eiendomsskatt, skal ikke straffes økonomisk av staten for dette