Nye krav gjør bygg bedre for klimaet

Når nettene blir lange og kulda setter inn, da merker veldig mange det på strømregningen sin. Nå gjør nye krav om energieffektivitet i nye bygg at neste gang du kjøper ny bolig, så kan du se frem til drastisk lavere strømutgifter!

Bygg står for 40 prosent av energibruken i Norge, og mye av den energien går til oppvarming. Nå vil nye byggekrav sikre at nye bygg vil bli om lag 20-25 prosent mer energieffektive sammenlignet med i dag. Kravene er i tråd med klimaforlikets mål om passivhusnivå. Energieffekten oppnås blant annet med bedre vinduer, mer isolering og mer effektive tekniske systemer. I tillegg skal alle nye bygg varmes opp med klimavennlig energi, og det blir forbud mot all installasjon av fossil energi i nye boliger og bygg. Kravene gjelder fra 1.januar 2016.

– Disse nye energikravene vil spare like mye energi som om lag 50 000 husholdninger bruker per år. Det er gode nyheter både for alle som betaler strømregning, men også for miljøet, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

I tillegg blir kravet til energiforsyning enklere enn i dag og åpner for økt mulighet til å bygge elektrisitet til oppvarming, som panelovner, i nye bygg. Små boliger og bygg, små fritidsboliger (under 70 kvadratmeter), og laftede boliger og bygg kan få unntak fra kravene. Bygg som produserer lokal fornybar elektrisitet, som solceller, kan få noe lempelige krav til energieffektivitet.

De nye energikravene skal gjelde fra nyttår. Det vil være en overgangstid på ett år, fra 1.januar 2016 til 1.januar 2017, hvor byggenæringen kan velge mellom nye eller gamle energikrav. Hensikten er at byggenæringen og kommunene skal få tid til å tilpasse seg nye energikrav.

Hva innebærer nye energikrav for nye bygg:

• Mer energieffektive vinduer enn i dag – Dette betyr typisk trelags vinduer med isolert ramme og karm. I tillegg til redusert energibehov, gir mer effektive vinduer mindre kaldras og en jevnere temperatur, som gir mer behagelig inneklima.

• Mindre varmetap gjennom luftlekkasjer i bygget (bedre tetthet) – Det vil si at vegger, gulv og tak skal ha mindre sprekker og utettheter hvor varmen lekker ut. Mindre luftlekkasje gir mindre varmetap og trekk, og kan bidra til bedre luftkvalitet.

• Bedre isolert gulv – Det vil gi litt tykkere gulv med mer isolasjon slik at varmen ikke forsvinner gjennom gulvet i like stor grad som i dag.

• Mer effektive tekniske installasjoner – Det innebærer mer energieffektiv teknologi i ventilasjonsanlegg og vifter. For yrkesbygg blir det også skjerpede krav til mer energieffektiv belysning, og behovsstyring av ventilasjon og belysning. For eksempel slik at disse anleggene skrur seg av om natten og utenfor arbeidstid, for å spare energi.

• Mer klimavennlig energiforsyning – Det blir ikke tillatt å installere fossil energi (oljefyr, parafinovn, gasskjel) til oppvarming i nye bygg, med de nye energikravene.

• Økt mulighet til å bruke elektrisitet til oppvarming – Det blir økt mulighet til å bruke elektrisitet, dvs. panelovn og el-kjel, til oppvarming i nye bygg under 1000 kvadratmeter. Bygg over 1000 kvadratmeter må bygges med vannbåren varme, og det må tilrettelegges slik at det også kan benyttes andre energiløsninger enn elektrisitet.

• Småhus må bygges med skorstein – Nye småhus må ha skorstein, slik at det er mulig å benytte bioenergi (som vedfyring). Det kan gis unntak fra kravet om skorstein for småhus med vannbåren varme, eller småhus som er mer energieffektive enn kravene.

• Flere muligheter for unntak fra energikravene – Det åpnes for flere unntak fra de nye kravene, blant annet for laftede boliger og bygg, og for små bygg og fritidsboliger (hytter) under 70 kvadratmeter. Det åpnes også for et nytt unntak for bygg som produserer sin egen elektrisitet, for eksempel bygg med solceller på taket.