Penger er ikke alt kultursektoren trenger
På Jeløya forhandles det nå om et mulig regjeringssamarbeid mellom tre partier som ønsker å utvikle et bærekraftig velferdssamfunn. Skal bærekraften for dagens velferdsordninger økes kan ikke politikken bare handle om hvor mange kroner og øre som bevilges, men også hvordan vi organiserer og utnytter de ressursene vi har til disposisjon. Det er dette som skiller oss fra de rødgrønne partiene, som fremstår med få andre ambisjoner enn stadig å bevilge mer penger.
Da Thorhild Widvey overtok Kulturdepartementet i 2013 som den første kulturministeren fra Høyre siden Lars Roar Langslet hadde våre rødgrønne forgjengere gjennomført to kulturløft. Mye av innholdet var det tverrpolitisk enighet om, og mye var bra. Problemet var imidlertid at vi til tross for økt pengebruk opplevde omfattende forfall på flere våre viktigste kulturbygg, samt en reell nedgang i kunstnernes inntekter. Dette til tross for at Norge aldri før, og neppe noen gang senere, har hatt mer penger til rådighet enn under de åtte rødgrønne årene da oljeprisen var rekordhøy. Mye penger var nemlig også alt de rødgrønne hadde. I tillegg til å avvise nye ideer og offentlig-privat samarbeid, ble de store inntektene prioritert feil. Tenk bare på det omfattende forfallet gjennom mange år hos Nationaltheatret, Den Nasjonale Scene og Kode i Bergen. Alt dette har den sittende regjeringen tatt tak i til tross for lavere oljepris og tydelige prioriteringer.
Nå ser vi at norske filmer og TV-serier fortsetter å vekke oppmerksomhet på verdenslerretet, at folkebibliotekene er vår mest populære offentlige tjeneste og at norske dataspill markerer seg i et beintøft internasjonalt marked. To av de tre norske artistene som er mest spilt på NRK P3 skriver og fremfører låter på norsk og Sigrid, med det norske støtteapparatet MADE i ryggen, er én av fire norske artister som vil stå på scenen under Coachella-festivalen i California i april. I tillegg setter museene besøksrekorder, korfeltet har fått et betydelig løft og publikum strømmer til konserter og andre kulturtilbud. Det går så det suser i norsk kulturliv og noe av grunnen til det er fantastiske ildsjeler og kreative mennesker over hele landet, i tillegg til gode ordninger for vårt kulturliv.
Samtidig må ikke suksesshistoriene stå i veien for videre utvikling, men inspirere oss til å fortsette med å utfordre etablerte tankesett, ta grep for å inkludere flere i kulturdebatten og stille spørsmål ved om vi får mest mulig kultur ut av fellesskapets penger.
På NHOs årskonferanse denne uken diskuterte vi den viktigste utfordringen det norske samfunnet står overfor: Hvordan vi skal få flere i arbeid. Arbeidsplassene finansier velferden vår, og perspektivmeldingen viser at oljeinntektene vil synke, samtidig som utgiftene til eldre og pensjoner øker. Hvis velferdsnivået skal økes er vi avhengige av at det skapes flere jobber og mer inntekter. Her finnes store muligheter for norsk kunst og kultur. Vi skal fortsatt ha en sterk offentlig finansiering av kulturen, men med det kunst- og kulturlivet Norge har er det en fantastisk mulighet for mer verdiskaping.
Større ambisjoner
Selv om ingen kan forutsi hvordan kulturbruken ser ut i fremtiden, vet vi allerede nå at dagens unge leser mindre på papir og går sjeldnere på bibliotek og kino – til tross for at de overordnede tallene er bra. Der hvor vi tidligere har hatt fellesopplevelser strømmer vi nå kulturtilbud i et tempo vi selv bestemmer. Det er slik tematikk vi burde være opptatt av fremfor isolert å diskutere noen kroner opp eller ned. Hvordan kan vi omfavne teknologiske muligheter uten at vi mister fellesskapet på veien? Vi må være opptatt av at det skapes, produseres og skrives på norsk, og at kulturpolitikken ivaretar og legger til rette for det fellesskapet og de verdiene som sier noe om hvem vi er. Jeg kommer aldri til å la være å gjøre endringer som er prinsipielt riktige fordi noen er uenige.
Jeg er stolt av at denne regjeringen har gjort kunst- og kulturfeltet mer selvstendig gjennom å
ta strukturelle grep som styrker det frie feltet. Etableringen av Talent Norge viser at vi tror på de mange unge og talentfulle. Gaveforsterkningsordningen og filminsentivordningen skaper muligheter kulturlivet ikke har hatt tidligere, og vi satser på kulturell og kreativ næring blant annet gjennom opprettelsen av Kreativt Norge i Trondheim. Da Kreativt Norge i høst lyste ut to tilskuddsordninger for enkeltkunstnere og støtteapparatet rundt skapende kunstnerne kom det søknader fra samtlige fylker og fra alle kunstfelt. Det er åpenbart at ordningene dekker et behov mange kunstnere har og kan bidra til å styrke deres næringsgrunnlag. Alt dette er grep som gir resultater, og bidrar til at vi ønsker å fortsette utviklingen av våre ambisjoner for kulturfeltet.
Regjeringens kulturpolitiske prosjekt handler om å spre makt, øke frihet og styrke kunstnernes mulighet til å leve av det de skaper. I en tid med strammere økonomi mener jeg at kulturtilbudet og tilfanget av kunstnere ikke bør begrenses etter hvor mye staten kan støtte. Kulturlivet fortjener en bredere og mer grunnleggende debatt hvor vi ønsker nye perspektiv velkommen.
