Arkivert artikkel

Regjeringen skaper nytt løft for gründere

Regjeringen er nå i sluttfasen av arbeidet med en gründerplan, og vil bruke mer enn 400 millioner kroner på å gjøre Norge til et bedre gründerland.

Norsk økonomi og næringsliv står overfor tøffe omstillinger de neste tiårene. Oljeaktiviteten avtar og norsk økonomi trenger flere ben å stå på. Andelen eldre av befolkningen vokser. De globale klima- og miljøutfordringene krever et grønt skifte, og Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.

– Vi trenger et næringsliv som hele tiden fornyer seg. Selv om mange av dagens store bedrifter fortsatt vil tilføre økonomien stor verdiskaping, er mange av virksomhetene som skal finansiere den framtidige velferden vår, ennå ikke etablert. Vi trenger flere gode gründere som etablerer og utvikler disse virksomhetene, og bidrar til overgangen til grønnere og mer kunnskapsrettet virksomhet, sier Næringsminister Monica Mæland.

– Regjeringen er nå i sluttfasen av arbeidet med en gründerplan. Planen skal presentere vår politikk for å gjøre det enklere å lykkes som gründer i Norge. I arbeidet med planen har jeg fått mange innspill og jeg har hatt møter med gründere rundt om i landet.

Regjeringen har allerede gjort mye for å legge til rette for entreprenørskap og omstilling i næringslivet. Vi bruker i dag 1,5 milliarder kroner mer på næringsrettet forskning enn i 2013. Det gir mer forskning og utvikling i næringslivet og grunnlag for nye produkter og tjenester som gir ny verdiskaping og vekst.

– Gründerplanen er en del av vårt arbeid med å forenkle, forbedre og fornye Norge. Vi skal gjøre hverdagen enklere for bedrifter og folk, bruke samfunnets ressurser mest mulig effektivt, og støtte opp om konkurransekraften i næringslivet. Og vi skal fortsette å utvikle virkemidlene for innovasjon og entreprenørskap, sier Mæland.

Nylig la Regjeringen også fram forslag om ytterligere 100 millioner kroner til Innovasjon Norge i 2015 til kortsiktige gründer- og omstillingstiltak – fordelt på 60 mill. kroner til etablerertilskuddsordningen og 40 mill. kroner til forsknings- og utviklingskontrakter.

Blant rekken med utfordringer regjeringen tar for seg i gründerplanen er:

Kapital

Selv om det ikke generelt er kapitalmangel i Norge, kan nyetablerte bedrifter oppleve mangel på nødvendig kapital for å realisere sine prosjekter og vokse. Vi har forbedret norske gründeres tilgang til kapital. Vi har økt ordningen med etablerertilskudd, etablert to nye såkornfond og opprettet et presåkornfond som skal lette tilgangen på kapital i tidlig fase. Dette arbeidet er ikke ferdig, og vi vil fortsette å utvikle virkemidlene for kapital, særlig i tidlig fase.

Kunnskap og nettverk

Det er ofte krevende for nye bedrifter å skape eller finne de nettverkene og støttemiljøene som kan tilføre nødvendig kompetanse. Vi satser på kunnskap og kompetanse, og har økt bevilgningene til forskning og utdanning, styrket realfagsopplæringen i skolen og programmer som gjør næringslivet mer innovativt, som Skattefunn og Brukerstyrt innovasjonsarena. Vi vil også se på hvordan vi kan styrke klyngenes tilrettelegging for gründere, Innovasjon Norges kompetansetjenester, gi stipender til forskerstipendiater som vil bli gründere og bruke offentlige utviklingsbehov som en drivkraft for innovasjon og gründerskap.

Forenkling

Mange gründere opplever at administrasjon og rapportering tar tid og ressurser fra utvikling og drift av bedriften. Vi vil at Norge skal være et attraktivt gründerland, både for gründere her hjemme og utenfra. Vi vil forenkle gründernes kontakt med offentlig sektor og fjerne unødvendig byråkrati. Regjeringen har som mål å redusere næringslivets årlige kostnader til å oppfylle lover og regler med 15 mrd. kroner innen utløpet av 2017, sett i forhold til kostnadsnivået i 2011. Dette utgjør en reduksjon på 25 prosent. Vi er også opptatte av å mobilisere lovende gründere med flerkulturell bakgrunn, lovende kvinnelige gründere, og andre grupper som er underrepresentert blant norske gründere.