Rekordmye penger til forskning fra EU til Norge
Til nå har norske bedrifter, offentlig sektor og akademia konkurrert seg til 8,3 milliarder kroner.
Det hadde ikke vært mulig uten EØS-avtalen, slår forskningspolitisk talsperson Marianne Synnes fast.
Gjennom EØS-avtalen kan norske bedrifter, offentlige virksomheter og akademiske institusjoner søke på lik linje med deltakere fra EU-land. Nye tall viser at det er flere norske aktører som søker og at de vinner frem i større grad nå enn før.
Mye til klima og miljø
Norge har gjort det spesielt bra innen områdene klima og miljø i den siste utlysningsrunden. Det er fem forskningsprosjekter der som nå ledes av norske koordinatorer.
– Det er veldig bra at Norge hevder seg i forskning på klima og miljø i Europa. For å løse klimautfordringene våre er vi helt avhengig av mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre. Da er EUs rammeprogram for forskning en god arena for nettopp et slikt samarbeid, fortsetter Synnes.
Fakta om Horisont2020
- EUs Horisont2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Programperioden er fra 2014-2020
- Samlet budsjett er på rundt 800 milliarder kroner. I mars 2019 er 65 prosent av midlene fordelt
- Forsknings- og innovasjonsprosjektene skal komme frem til løsninger på felles samfunnsutfordringer, bidra til økt verdiskaping, og økt kvalitet i forskningen
- Forskningsrådet har eksperter som både påvirker prioriteringene i Horisont2020 og veileder aktører (bedrifter, offentlig sektor og akademia) i søknadsprosessen. De tilbyr en rekke gratis kurs om det å søkt og drifte et EU-prosjekt
- Innovasjon Norge bistår bedrifter med søknadsveiledning og pitchetrening innen Horisont2020s SMB-instrument
Med Høyre i regjering er det mer penger til forskning
Etter at Høyre kom i regjering i 2013 har bevilgningene til forskning økt med 10,7 milliarder kroner. Andelen av brutto nasjonalprodukt som går til forskning har økt fra 0,86 prosent i 2013 til 1,02 prosent i 2019.
– Det går godt i Norge. Vi må bruke de gode tidene til å gjøre investeringer for fremtiden. Utdanning, forskning og innovasjon er avgjørende for å løse samfunnsutfordringene våre og sikre et bærekraftig velferdssamfunn, avslutter Synnes.
