Spørsmål og svar om statsbudsjettet 2019
På denne siden finner du relevante spørsmål og svar i forbindelse med prioriteringene i statsbudsjettet for 2019.
I forslaget til budsjett legges det opp til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og et tryggere Norge. Det skal skapes flere jobber, flere pasienter skal få behandling, flere som sliter med rus og psykiske lidelser får hjelp, barnefattigdommen og klimautfordringene bekjempes og vi sørger for å inkludere flere i arbeidslivet.
Nedenfor vil du derfor finne spørsmål og svar på enkelte prioriteringer som er gjort i statsbudsjettet for 2019.
Forklaring: Høyre er opptatt av å sikre god tannhelse og et godt tannlegetilbud for dem som trenger det. Tannleger er i motsetning til annet helsepersonell, i stor grad private, og står fritt til å fastsette prisen på sine egne tjenester. Høyre vil ikke at folketrygdens takster skal drive prisene opp. Dersom vi skrur takstene opp like mye som ordinær prisvekst, vil tannlegene få incentiv til å gjøre det samme. I tillegg har takster for undersøkelse hos tannpleier, tannlege og tannlegespesialist har hatt en veldig høy utgiftsvekst de siste årene. Det kan ikke forklares i at flere pasienter mottar støtte.
Nedenfor vil du derfor finne spørsmål og svar på enkelte prioriteringer som er gjort i statsbudsjettet for 2019.
Helse
Tannhelse
Hvorfor foreslår regjeringen en omlegging i stønader til tannbehandling og endringer for dem med tannregulering?Forklaring: Høyre er opptatt av å sikre god tannhelse og et godt tannlegetilbud for dem som trenger det. Tannleger er i motsetning til annet helsepersonell, i stor grad private, og står fritt til å fastsette prisen på sine egne tjenester. Høyre vil ikke at folketrygdens takster skal drive prisene opp. Dersom vi skrur takstene opp like mye som ordinær prisvekst, vil tannlegene få incentiv til å gjøre det samme. I tillegg har takster for undersøkelse hos tannpleier, tannlege og tannlegespesialist har hatt en veldig høy utgiftsvekst de siste årene. Det kan ikke forklares i at flere pasienter mottar støtte.
Endringene vil derfor ikke påvirke tilbudet til dem som trenger tannhelsetjenester. Rettighetene bevares slik som i dag. Regjeringen foreslår også å redusere enkelte takster som brukes mer enn det som anses å være faglig begrunnet. Deler av innsparingene (10 millioner kroner) vris over til tilbudet til personer som har vært utsatt for tortur eller overgrep eller som har odontofobi (tannlegeskrekk).
Helsedirektoratet har samtidig påbegynt et utredningsarbeid angående sosial ulikhet i tannhelse blant barn og unge. Som del av dette arbeidet er direktoratet i gang med utarbeiding av nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge, og som særskilt er rettet inn mot sosial ulikhet og annen ulikhet i tannhelse. Arbeidet inngår i regjeringens strategi mot barnefattigdom. Tilskudd til arbeidet videreføres i 2019. Avvikling av takst 604f, som brukes ved behandlingskontroll for tannregulering, forutsettes å bli dekket under andre takster.
Helsedirektoratet har samtidig påbegynt et utredningsarbeid angående sosial ulikhet i tannhelse blant barn og unge. Som del av dette arbeidet er direktoratet i gang med utarbeiding av nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge, og som særskilt er rettet inn mot sosial ulikhet og annen ulikhet i tannhelse. Arbeidet inngår i regjeringens strategi mot barnefattigdom. Tilskudd til arbeidet videreføres i 2019. Avvikling av takst 604f, som brukes ved behandlingskontroll for tannregulering, forutsettes å bli dekket under andre takster.
Personer med urinlekkasje
Hvorfor gjør regjeringen endringer i budsjettet på innkjøp av bleier til folk med urininkontinens og lignende sykdommer?
Forklaring: Mennesker med urininkontinens og lignende sykdommer skal få et godt tilbud. Endringene i budsjettet handler i hovedsak om hvor mye overskudd som vil gå til produsenter, apotek og bandasjister. For pasienter kan dette faktisk føre til at de får lavere egenandel, siden de som selger bleiene får mindre incentiv til å tilby de aller dyreste produktene. Brukerne vil fremdeles få produktene de har rett på, og endringen påvirker ikke brukernes rettigheter. Ingen produkter blir tatt ut av blåreseptordningen, men for de dyreste bleieholderne forslås det en antallsbegrensning på 20 stk. i året. Disse kan vaskes og brukes flere ganger.
Medfødt gensykdom
Hvorfor foreslår regjeringen å endre på støtten til næringsmidler for pasienter med den medfødte, genfeilen fenylketonuri/Føllings sykdom?
Forklaring: Pasienter med Føllings sykdom skal få et godt helsetilbud og endringene i budsjettet får få konsekvenser for dem. Pasientene skal ha tilgang til næringsmiddel akkurat som før, og regjeringen foreslår ingen endringer i pasientenes rettigheter. Her er det kun foreslått kutt i fortjenesten til apotekene. Næringsmidlene til behandling av Føllings sykdom har høy fortjeneste per utlevering og kommer fortsatt til å være høyere enn for de fleste andre produkter i blåreseptordningen etter endringen.
Hvorfor foreslår regjeringen endringer i dagpenge-ordningen og vil gå tilbake til permitteringsregelverket før oljeprisfallet?
Forklaring: Arbeidsledigheten i Norge er på vei ned, og etter det store oljeprisfallet i 2014, er arbeidsmarkedet i ferd med å normaliseres. I den økonomiske politikken er permitteringsregelverket et viktig verktøy for å hjelpe bedrifter som opplever færre bestillinger, tomme ordrebøker og dermed står i fare for å måtte si opp ansatte. Derfor økte regjeringen perioden staten tar bedriftenes lønnskostnad i forbindelse med permittering fra 26 til 49 uker. Dette betyr at behovet for ekstra tiltak og motkonjunkturpolitikk er mindre. Arbeidsledigheten faller, bedrifter går godt og veksten i norsk økonomi er god. Derfor er det naturlig at perioden staten tar regningen i forbindelsen med permittering er 26 uker for nye tilfeller, slik det var før oljeprisfallet.
Forklaring: Pasienter med Føllings sykdom skal få et godt helsetilbud og endringene i budsjettet får få konsekvenser for dem. Pasientene skal ha tilgang til næringsmiddel akkurat som før, og regjeringen foreslår ingen endringer i pasientenes rettigheter. Her er det kun foreslått kutt i fortjenesten til apotekene. Næringsmidlene til behandling av Føllings sykdom har høy fortjeneste per utlevering og kommer fortsatt til å være høyere enn for de fleste andre produkter i blåreseptordningen etter endringen.
Arbeid og sosial
Endringer i dagpenge-ordningen
Forklaring: Arbeidsledigheten i Norge er på vei ned, og etter det store oljeprisfallet i 2014, er arbeidsmarkedet i ferd med å normaliseres. I den økonomiske politikken er permitteringsregelverket et viktig verktøy for å hjelpe bedrifter som opplever færre bestillinger, tomme ordrebøker og dermed står i fare for å måtte si opp ansatte. Derfor økte regjeringen perioden staten tar bedriftenes lønnskostnad i forbindelse med permittering fra 26 til 49 uker. Dette betyr at behovet for ekstra tiltak og motkonjunkturpolitikk er mindre. Arbeidsledigheten faller, bedrifter går godt og veksten i norsk økonomi er god. Derfor er det naturlig at perioden staten tar regningen i forbindelsen med permittering er 26 uker for nye tilfeller, slik det var før oljeprisfallet.
Støtte til cøliakere og glutenallergikere
Hvorfor vil regjeringen legge om satsen til glutenfri diett?
Forklaring: Høyre er opptatt av cøliakere med ekstraordinære utgifter til mat, skal få dekket ekstrautgiftene sine. Formålet med den økonomiske støtten til glutenfritt kosthold er å sørge for at mennesker med cøliaki, ikke kommer skjevt ut med tanke på utgifter til mat. Målet er å kompensere for de ekstra utgiftene cøliakere opplever, som de med vanlig kosthold ikke har.
I dag er støtten for glutenfritt kosthold på 24.000 kroner i året, mens den reelle årlige ekstrakostnaden i snitt er på 7.860 kroner. Derfor foreslår regjeringen å justere støtten slik at den gjenspeiler den reelle ekstrakostnaden.
Det har kommet to forskningsrapporter som understreker behovet for å redusere støtten til glutenfritt kosthold, fordi kostnadene er langt lavere enn det man får i støtte fra Nav. Cøliakiforeningen har i sine møter med Arbeids- og sosialdepartementet også sagt seg enig i at stønaden bør om lag halveres, men med to satser basert på alder. Det betyr at pengene kan brukes til andre sosiale formål på statsbudsjettet.
Regjeringen har også endret på hvem som mottar støtte til glutenfritt kosthold. Praksisen har vært at personer med non-cøliaki glutenintoleranse har vært ansett for å oppfylle vilkårene for grunnstønad til fordyret kosthold.
Samtidig mener medisinske fagmiljøer nå at non-cøliaki glutensensitivitet ikke kan anses som en sykdom som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis, noe som er en forutsetning for å motta støtte til fordyret kosthold. Vi mener at man må kunne dokumentere en medisinsk anerkjent lidelse for å få støtte til fordyret kosthold fra Nav. Dette er også i tråd med praksisen for å få andre ytelser fra Nav. Ordningene vil derfor endres slik at det bare er personer med legedokumentert cøliaki som får støtte fra Nav.
Forklaring: Høyre er opptatt av cøliakere med ekstraordinære utgifter til mat, skal få dekket ekstrautgiftene sine. Formålet med den økonomiske støtten til glutenfritt kosthold er å sørge for at mennesker med cøliaki, ikke kommer skjevt ut med tanke på utgifter til mat. Målet er å kompensere for de ekstra utgiftene cøliakere opplever, som de med vanlig kosthold ikke har.
I dag er støtten for glutenfritt kosthold på 24.000 kroner i året, mens den reelle årlige ekstrakostnaden i snitt er på 7.860 kroner. Derfor foreslår regjeringen å justere støtten slik at den gjenspeiler den reelle ekstrakostnaden.
Det har kommet to forskningsrapporter som understreker behovet for å redusere støtten til glutenfritt kosthold, fordi kostnadene er langt lavere enn det man får i støtte fra Nav. Cøliakiforeningen har i sine møter med Arbeids- og sosialdepartementet også sagt seg enig i at stønaden bør om lag halveres, men med to satser basert på alder. Det betyr at pengene kan brukes til andre sosiale formål på statsbudsjettet.
Regjeringen har også endret på hvem som mottar støtte til glutenfritt kosthold. Praksisen har vært at personer med non-cøliaki glutenintoleranse har vært ansett for å oppfylle vilkårene for grunnstønad til fordyret kosthold.
Samtidig mener medisinske fagmiljøer nå at non-cøliaki glutensensitivitet ikke kan anses som en sykdom som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis, noe som er en forutsetning for å motta støtte til fordyret kosthold. Vi mener at man må kunne dokumentere en medisinsk anerkjent lidelse for å få støtte til fordyret kosthold fra Nav. Dette er også i tråd med praksisen for å få andre ytelser fra Nav. Ordningene vil derfor endres slik at det bare er personer med legedokumentert cøliaki som får støtte fra Nav.
Kommunene
Midler til ressurskrevende tjenester i kommunene
Hvorfor vil regjeringen øke innslagspunktet for statlig finansiering av særlig ressurskrevende tjenester i kommunene, med 50.000 kroner utover prisvekst?Forklaring: Høyre er opptatt av å ivareta de som trenger det mest i samfunnet. Det er som regel kommunen som står for hjelp og tilbud til de som trenger det, der de bor, selv om staten ofte er med på å betale. Dette forslaget handler om innslagspunktet for når staten skal ta økonomisk ansvar, ikke om tilbudet til de som trenger det. Når kommunene får styrket sin økonomi under denne regjeringen, mener vi det er riktig at de skal prioritere sine innbyggere i sine budsjetter, da selvsagt særlig tilbudet til sterkt pleietrengende pasienter. Tilbudet skal med andre ord være det samme, men kommunen skal bidra mer.Endringen medfører derfor ingen forandringer i rettighetene til de mest pleietrengende brukerne og pasientene i kommunene og man vil ha rett på de samme tjenestene som i dag. Fra 2004 til 2019 har overføringene i ordningen økt fra 1,5 milliarder kroner til 9,9 milliarder kroner. Det vil også i 2019 være mer penger i ordningen.De sterkt pleietrengende pasientene vil uansett ha utgifter langt utover innslagspunktet på 1,32 millioner kroner, og staten vil fremdeles dekke 80 prosent av disse utgiftene utover innslagspunktet.
Forklaring: Høyre og regjeringen er opptatt av å sikre adgangen til fri rettshjelp for de som trenger det. Det er ikke kuttet i fri rettshjelp i årets budsjett. De spesielle rettshjelptiltakene slik som JussBuss, JURK, Jusshjelpa med flere, får den samme støtten som i fjor, eventuelt også noe mer som følge av prisstigning. Budsjettposten som går til fri saksførsel i domstolene er derimot lavere fordi beregninger som er gjort viser at færre vil ha behov for fri rettshjelp det kommende året. Dette er fordi flere kommer i jobb og får inntekt og det er færre asylankomster. Det er ingen endringer i rettighetene til brukerne av fri saksførsel. Dette er en regelstyrt ordning og budsjettet tilpasses det antallet vi beregner at har rett på fri saksførsel.
Forklaring:
Tilbudet til en samlet målgruppe vil ivaretas på en god måte av den statlige virksomheten Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Norsk lyd- og blindeskriftbiblioteks tilbud baseres på prinsipper om mangfold, aktualitet og kvalitet. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å opprettholde finansiering av flere produsenter. Tilskuddet til Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte til produksjon og utlån av lydbøker til personer med funksjonsnedsettelser foreslås derfor avviklet. Blinde og svaksynte vil med andre ord ha en god støtteordning til lydbøker også i fremtiden.
Justis
Fri rettshjelp
Hvorfor er det mindre penger til fri rettshjelp i justisbudsjettet?Forklaring: Høyre og regjeringen er opptatt av å sikre adgangen til fri rettshjelp for de som trenger det. Det er ikke kuttet i fri rettshjelp i årets budsjett. De spesielle rettshjelptiltakene slik som JussBuss, JURK, Jusshjelpa med flere, får den samme støtten som i fjor, eventuelt også noe mer som følge av prisstigning. Budsjettposten som går til fri saksførsel i domstolene er derimot lavere fordi beregninger som er gjort viser at færre vil ha behov for fri rettshjelp det kommende året. Dette er fordi flere kommer i jobb og får inntekt og det er færre asylankomster. Det er ingen endringer i rettighetene til brukerne av fri saksførsel. Dette er en regelstyrt ordning og budsjettet tilpasses det antallet vi beregner at har rett på fri saksførsel.
Familie og kultur
Kristent arbeid blant blinde og svaksynte
Hvorfor får ikke foreningen «Kristent arbeid blant blinde og svaksynte» statsstøtte?Forklaring:
Tilbudet til en samlet målgruppe vil ivaretas på en god måte av den statlige virksomheten Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Norsk lyd- og blindeskriftbiblioteks tilbud baseres på prinsipper om mangfold, aktualitet og kvalitet. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å opprettholde finansiering av flere produsenter. Tilskuddet til Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte til produksjon og utlån av lydbøker til personer med funksjonsnedsettelser foreslås derfor avviklet. Blinde og svaksynte vil med andre ord ha en god støtteordning til lydbøker også i fremtiden.
