Ti grep for å kutte utslipp
Her er ti eksempler på hvordan Høyre i regjering gjennomfører det grønne skiftet.
Norge har som mål å kutte klimagassutslipp med 45 prosent innen 2030. Men forurensningen stopper ikke med landegrenser. Vi skal også bidra til å kutte klimagassutslipp i verden. Derfor trenger klimasaken løsninger som bidrar til å kutte utslipp, ikke flytte utslipp.
Ti eksempler på hvordan Høyre i regjering gjennomfører det grønne skiftet:
- Grønn skipsfart:
I 2013 hadde vi ikke én ferge eller hurtigbåt med lavutslippsteknologi. Nå er vi i ferd med å få 74 slike miljøvennlige ferger. Det viser at regjeringen satsing på grønn skipsfart fungerer.
- Fra kull til gass:
Storbritannia, landet som en gang var verdens største kullproduserende land, har halvert utslippene sine siden 1990 takket være norsk gass. Kull byttes ut til fordel for en renere norsk gass.
- Grønt investeringsselskap:
Klimapolitikk er også næringspolitikk. Regjeringen har opprettet Nysnø klimainvesteringer AS – et selskap som skal gjøre lønnsomme investeringer i selskaper som jobber med grønn teknologi. I juni 2019 ble det investert 160 millioner i industribygden Årdal, i en ny solcelle-bedrift.
- Plastforsøpling:
Norge har tatt på seg den internasjonale ledertrøyen i kampen mot marin forsøpling. Bare i 2019 bruker vi 420 millioner kroner på å bekjempe plasten.
- Elbil-suksess:
I mars var 6 av 10 solgte biler i Norge elbiler. I 2025 skal det kun selges utslippsfrie biler i Norge.
- Kollektiv-satsing:
Regjeringen betaler halvparten av kostnadene for de store kollektivprosjektene i byområdene. Da vi overtok i 2013 var bevilgningene på 673 millioner. I år er de på 3,7 milliarder. En slik økning bidrar til store kollektivprosjekter, færre biler i byene, og flere grønne reiser for innbyggerne.
- Enova – økonomisk støtte til grønne prosjekter:
Enova er et av de viktigste virkemidlene vi har i klimakampen. Siden 2013 er budsjettet til Enova doblet.
- Skatt: Det skal lønne seg å velge grønt:
Vi skal omstille Norge fra et rødt- til et grønt skattesystem, uten å øke det totale skatte- og avgiftsnivået. Derfor øker vi CO2-avgiften, og senker andre avgifter.
- Bevare regnskogen:
Regnskogen er avgjørende i klimakampen. Derfor bruker vi over 3 milliarder i året på å bevare verdens regnskog.
- Fornybar-satsing i U-land:
De første som merker klimaendringene på kroppen er verdens fattigste. Bistandspolitikk kan også være klimapolitikk. Derfor er satsing på fornybar energi i u-land mer enn fordoblet fra 495 millioner i 2017 til over 1,1 milliard i 2019.