Arkivert artikkel

Slik skal unge få hjelp til å mestre livet

Mange unge opplever press og bekymringer i hverdagen. Stadig flere trenger hjelp mot psykiske helseplager. Nå skal regjeringen snu utviklingen.

Ungdomstiden er full av endringer og omveltninger. Når vi forebygge psykiske helseproblemer hos barn, har det stor betydning for resten av livene deres.

Emil Engeset Publisert: 7. jun 2019 Ca. 2 minutter lesetid

Selv om mange unge har god psykisk og fysisk helse, øker antallet som opplever bekymringer og plager i hverdagen. Det skal regjeringen snu. Derfor har vi laget en opptrappingsplan for arbeidet med barn og unges psykiske helse.

– Det må bli enklere å få hjelp til å mestre hverdagen. Ungdomstiden er den perioden i livet det skjer flest endringer og omveltninger. Vi må jobbe der barn og unge lever livene sine: i familien, i barnehagene og på skolen, sier helseminister og nestleder i Høyre Bent Høie.

Les mer om opptrappingsplanen på regjeringens nettside.

Må bli sett og hørt

Han mener det ikke er grunn til å sukke oppgitt over de som vokser opp i dag. De gjør det bedre på skolen og lever sunnere enn noen unge før dem. Men mange strever med stress og press. De har angst for ikke å høre til. Noen av dem trenger helsehjelp. Mange av dem trenger hjelp til å mestre sitt eget liv og bruke egne ressurser.

– Barn og unge må bli sett og hørt. Det vil forebygge både helseplager og frafall i skolen. Det er viktig at barn og unge raskt får hjelp som er tilpasset deres behov, sier Høie og peker på de mange tiltakene som regjeringen skal innføre.

Siden 2013 har det blitt over 400 nye psykologer i kommunene, og helsestasjons- og skolehelsetjenesten er styrket med 1,3 milliarder kroner.

– Jeg mener at helsestasjonene og skolehelsetjenesten kan tilby behandling for lettere psykiske tilstander, og ikke bare arbeide forebyggende. Det er blant tiltakene vi nå skal i gang med som gjør hjelpen mer tilgjengelig, avslutter Høie.