Vi er sjanseløse uten digitalt grenseforsvar
Etterretningstjenesten skal avdekke og beskytte Norge og norske borgere mot trusler utenfra. For å løse oppdraget trengs nye verktøy, skriver stortingsrepresentant Hårek Elvenes.
Det er umulig å avdekke de mest avanserte digitale angrepene mot Norge. Nesten all kommunikasjon til landet foregår via fiberoptiske kabler som E-tjenesten ikke har tilgang til. Kritisk infrastruktur kan være under angrep uten at det oppdages. Angrep som kan lamme samfunnet fullstendig.
Skal E-tjenesten beskytte landet mot digitale angrep må den rigges for det. E-tjenesten må kunne utføre målrettede søk i elektronisk kommunikasjon fra utlandet. Forslaget til ny etterretningslov vil gi E-tjenesten verktøy for å avdekke digitale trusler. Å legge Norge åpent for digitale angrep er å svikte landets sikkerhet og innbyggernes trygghet.
Etterretningstjenesteloven er fra 1998. Siden den gang har det skjedd store endringer i teknologi, trusselbildet og rettsutviklingen. Manglende tilgang til datatrafikk inn i Norge gjør at vi er prisgitt tips fra andre lands etterretningstjenester. Vi må ha en etterretningstjeneste som på egen hånd kan avdekke og stanse avanserte dataangrep.
Regjeringen har lagt fram forslag til ny lov om Etterretningstjenesten.
Lovforslaget har vært på høring, og høringsinnspillene vil bli grundig vurdert. Den nye loven skal rigges på rettssikker grunn. Det åpnes det for målrettede søk i datatrafikken fra utlandet til Norge. Formålet med søket må være klart definert og tillates bare etter rettslig kjennelse. De som berøres av inngripen i personvernet skal ivaretas av advokater med spesialkompetanse på personvern.
E-tjenesten skal ikke kunne gripe inn i noens rettigheter uten lovhjemmel. Alle inngrep som gjøres må være forholdsmessige, slik at muligheten for å overvåke ikke misbrukes. E-tjenesten skal være underlagt effektive og uavhengige kontrollmekanismer. Stortingets kontrollutvalg for etterretning-, overvåknings- og sikkerhetskontroll (EOS-utvalget) skal styrkes for å ivareta løpende kontroll og etterkontroll, for å sikre at datainnhentingen skjer i tråd med domstolens vilkår.
Lovforslaget skal balansere to grunnleggende hensyn. Det første er hensynet til norske borgeres personvern og individuelle rettigheter. Det andre er hensynet til landets sikkerhet og innbyggernes trygghet.
