Arkivert artikkel

Vi styrker fagskolene og studentenes rettigheter

Den nye loven er et viktig løft for fagskolene. Økt kvalitet, økt status og bedre studentrettigheter.

Med ny fagskolelov likestillier vi fagskoleutdanningene i større grad med universiteter og høyskoler.

– I dag foreslår vi et viktig løft for fagskolene. Ny fagskolelov skal gi økt kvalitet i fagskoleutdanningen. Dette vil bidra til økt status for fagskoleutdanningen og studentene. Vi bedrer studentrettigheter og viser at vi mener alvor med vår satsing på yrkesfagene og fagarbeideren, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

Like rettigheter for studenter

Den nye loven gir fagskolestudentene like rettigheter som studenter i annen høyere utdanning. VI foreslår at det skal hete høyere yrkesfaglig utdanning og fagskolestudentenes læringsutbytte skal betegnes som studiepoeng, ikke fagskolepoeng.

Videre lovfester vi retten for studentene til å etablere egne studentorgan, gir studentene rett til representasjon i styrende organer, rett til å melde seg inn i en studentsamskipnad og lovfestet rett til fødselspermisjon.

I tillegg har vi også tidligere vedtatt at vi skal sørge for at fagskolestudentene også får lovfestet rett til et studentombud.

– Med dette forslaget likestiller vi fagskoleutdanningene i større grad med universiteter og høyskoler. Fagskoler vil nå bli kategorisert som yrkesfaglig høyere utdanning, og studentene får bedret sine rettigheter, eksempelvis fødselspermisjon, fortsetter Jan Tore Sanner.

Et kvalitetsløft for fagskolene

Fagskoleutdanningen skal være godt egnet til å møte og sikre behovet for oppdatert og spesialisert kompetanse. Samtidig skal utdanningene være korte og yrkesrettede. Regjeringen har sagt at vi må lære hele livet, her kan fagskolene spille en viktig rolle for å tilby samfunnet korte og yrkesfaglige utdanninger. I fagskolemeldingen foreslo regjeringen en rekke tiltak for å gi bedre fagskoleutdanning. En del av disse tiltakene følges opp i den nye loven.

– 2018 er yrkesfagenes år, og med dette sørger vi or å forlenge og forsterke satsingen på yrkesfagene. Det er stort behov for flere fagarbeidere. Tall fra NHOs kompetansebarometer viser at over 50 % av de spurte bedriftene hadde et behov for ansatte med fagskoleutdanning. Nå håper jeg flere får øynene opp for de mulighetene som fagskolene gir, avslutter Sanner.

De viktigste endringsforslagene

  • Fagskoleutdanning kategoriseres som høyere yrkesfaglig utdanning, og den skal ligge på nivå over videregående opplæring
  • Fagskoleutdanning kan i særlige tilfeller ha et omfang på inntil tre år
  • Fagskolenes styre blir utvidet, og studenter og ansatte skal ha stemmerett i styret
  • Styrene skal også ha minst to medlemmer med bakgrunn fra relevant arbeids- og næringsliv
  • Alle fagskoler skal ha en rektor
  • Fagskolene skal tilrettelegge for at studentene kan opprette studentorgan
  • Det skal være en nasjonal samordning av opptaket gjennom Samordna opptak
  • Det stilles krav om man må fylle 23 år i søknadsåret for opptak på grunnlag av realkompetanse, men det gis unntak for enkelte kunstfaglige utdanninger, der søkerne må være fylt 21 år
  • Læringsutbyttet og normert studietid skal beskrives med betegnelsen studiepoeng
  • Fagskolestudentene får rett til permisjon ved fødsel og omsorg for barn, og har krav på å få utsatt eksamen dersom termin faller sammen med perioden rundt fødsel
  • Fagskolene får rett til å knytte seg til en studentsamskipnad
  • Studenter som har vitnemål med fagskolepoeng kan be om å få nye vitnemål hvor betegnelsen studiepoeng står
  • Departementet kan i forskrift bestemme hvilke grader en fagskole kan gi