Beredskap

Samfunnets og borgernes sikkerhet er den viktigste av statens kjerneoppgaver. Høyre vil fortsette arbeidet med å styrke beredskapen for at Norge skal være forberedt på å håndtere kriser, alvorlige situasjoner og nye trusler lokalt og nasjonalt.

Arbeidet skal, i tråd med den nye sikkerhetsloven, styrke samhandlingen mellom myndigheter og virksomheter som ivaretar viktige samfunnsinstitusjoner.  

Høyre vil styrke arbeidet mot trusler i det digitale rom, styrke bevisstheten både i offentlig og privat sektor og jobbe for å sikre offentlige institusjoner og sentrale funksjoner mot dataangrep.

Gjennom et moderne politi vil regjeringen styrke beredskapen og den operative kapasiteten til å bekjempe kriminalitet. Det er viktig å skape balanse i strafferettskjeden.

Terror, alvorlig kriminalitet, naturkatastrofer, ekstremvær samt digitale angrep mot myndighetsorganer, privatpersoner eller selskaper utgjør noen av dagens trusler.

I avveiingen mellom åpenhet og sikkerhet må vi være bevisste på risikoene som følger av et åpent samfunn. Bedre koordinering, rolleavklaring og samtrening mellom aktørene på beredskapsområdet er nødvendig for å gjøre samfunnet best mulig forberedt på alvorlige hendelser. For at beredskapen skal styrkes, er det avgjørende at alle nivåer i forvaltningen involveres, også den øverste ledelsen.

Dagens fire grunnleggende prinsipper for beredskapsarbeidet skal videreføres: Ansvar, nærhet, likhet og samvirke. Regjeringen vil løfte frem ansvar og samvirke som overordnet og styrende, særlig ved større sektorovergripende kriser.

Regjeringen vil forsere arbeidet med etablering av et nasjonalt beredskapssenter i Oslo-regionen og utrede en beredskapssenterstruktur for å ivareta beredskapen i hele landet.

Arbeidet med sikkerhet, beredskap og etterretning er i dag fordelt på en rekke ulike etater og tilsyn. Dette gjelder hele kjeden, fra etterretning, analyse, planlegging, tilsyn og tilsynsoppfølging og gjennomføring av forebyggende tiltak, til konkret gjennomføring av operasjoner, håndtering av kriser, evaluering og oppfølging. Manglende koordinering og helhetlig oversikt kan føre til at samfunnet ikke er godt nok rustet til å håndtere alvorlige hendelser.

Internett og mobil kommunikasjon gir enorme muligheter for innovasjon, ytringsfrihet og demokratiutvikling. Samtidig som mulighetene til utvikling øker, blir vi også mer avhengige av teknologien. Økt sårbarhet og større risiko kommer derfor som en følge av denne utviklingen.

Høyres løsninger:

  • Etablere et nasjonalt beredskaps- og sikkerhetselement ved Statsministerens kontor (SMK).
  • Se på muligheten for å styrke samordningen gjennom en samlokalisering av enhetene i justissektoren som befinner seg i hovedstadsområdet.
  • Sikre at den nasjonale beredskapskapasiteten styrkes gjennom oppfølgingen av politianalysen.
  • Presisere og avklare etatenes beredskapsansvar. Gjennomgå tilsynsansvar og ansvar for oppfølging av tilsyn innen hele beredskaps- og sikkerhetsområdet.
  • Involvere aktørene i beredskapssektoren, private selskaper og ideelle organisasjoner i større grad i planlegging og øvelser.
  • Sikre anskaffelsen av nye redningshelikoptre.
  • Forsterke redningstjenesten.
  • Modernisere og forsterke den sivile kriseberedskapen i Sivilforsvaret.
  • Definere myndighetenes ansvar for sikkerheten i kritisk, digital infrastruktur. Ansvaret samles i ett departement. Styrke beredskapen for cyberkriminalitet og cyberangrep.
  • Forbedre prosedyrene for Forsvarets bistand til politiet.
  • Styrke det nordiske samarbeidet om krise- og beredskapsarbeid.



Saker