Forsvarspolitikk

For Høyre er forsvar av landet og trygghet for innbyggerne statens viktigste oppgave.

Norge står overfor en mer utfordrende og uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon enn på svært lenge. Trusler som for få år siden virket langt fra våre grenser, har trukket nærmere. Fremtidsoptimismen man opplevde etter Berlinmurens fall er synkende.

Vi opplever økt sårbarhet – en følelse av at den verdensordenen som har tjent Europa og verden de siste tiårene er skjørere enn vi trodde. Vi er nå på et punkt i historien der fortsatt fremgang ikke lenger kan tas for gitt.

 

Trusselvurdering

Gårsdagens struktur svarer ikke på dagens og morgendagens trusselbilde. Verden og våre nærområder har endret seg. Skal vi forvente hjelp fra våre allierte må vi også gjøre mer for å trygge vårt eget land.

I øst står vi står overfor et mer selvhevdende og uforutsigbart Russland. Deres aggresjon mot Ukraina og ulovlige annektering av Krim avslører en større vilje til å bruke militærmakt for å oppnå politiske mål.

Russland har investert betydelig i utviklingen av et moderne forsvar. Selv om Russland ikke utgjør en direkte militær trussel mot Norge i dag, er det stor styrkeforskjell mellom det russiske og norske forsvaret. Russland ruster kraftig opp, noe som påvirker naboskapet.

Basert på åpne trusselvurderinger vet vi også at Kina har høy spionasjeaktivitet mot norsk næringsliv og teknologi. I Europas nærområder i sør preges stadig flere områder av krig og konflikt. Ekstreme islamistgruppers voldelige fremferd har sendt millioner av kvinner, menn og barn på flukt mot Europa.

Gamle og nye trusler er i dag vevet sammen i et sammensatt og komplekst bilde. Internasjonal terrorisme, organisert kriminalitet og cybertrusler utfordrer oss på måter som dagens etablerte sikkerhetsstrukturer ikke er beredt på.

Den teknologiske utviklingen utfordrer sikkerheten ytterligere, både gjennom flere og smartere cyberangrep, men også gjennom nye våpen som kan treffe mål fra større avstand, på kortere varsel. Summen av disse utfordringene setter nye krav til hvordan Forsvaret må innrettes.

 

Utfordringene vi overtok

Forsvaret ble nedprioritert og underfinansiert i åtte år under rødgrønt styre. Manglende vedlikehold på våpen, materiell, fly og fartøy førte til at store deler av Forsvaret ikke var kampklart. Underfinansieringen førte dessuten til øvingsaktiviteten drastisk ned. Samtidig fortalte den rødgrønne regjeringen en historie om Forsvaret som ikke stemte med virkeligheten.

 

Veien til en ny plan for Forsvaret

Høyre var kritisk til skjønnmalingen av situasjonen i Forsvaret da vi var i opposisjon. Vi trengte et ærlig svar på spørsmålet om Forsvarets operative evne. Det første forsvarsminister Ine Eriksen Søreide gjorde, var derfor å iverksette flere grundige utredninger for å få ny åpenhet og realisme og situasjonen i Forsvaret. 

Sentralt i regjeringens arbeid var blant annet Forsvarsjefens fagmilitære råd, Ekspertgruppen for forsvaret av Norge og Vernepliktutvalget. Dette arbeidet bidro til å øke oppmerksomheten rundt Forsvaret og hva slags forsvarspolitikk Norge bør ha. Sommeren 2016 la regjeringen frem sitt forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren.

 

Den nye langtidsplanen - Kampkraft og bærekraft

I november 2016 kom Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet frem til enighet om en ny langtidsplan for Forsvaret. Den innebærer et økonomisk løft på 7,6 milliarder kroner for Forsvaret i løpet av de neste fire årene.

Langtidsplanen er bygget opp i tre hovedfaser. Etter mange år med underfinansiering er det aller viktigste å få det materiellet vi har til å fungere igjen. Første fase skal derfor gå til å utføre nødvendig vedlikehold, anskaffe reservedeler og ammunisjon og fylle opp igjen beredskapslagrene. Vi kaller det å bygge opp igjen grunnmuren til Forsvaret.

Deretter skal aktiviteten økes i alle forsvarsgrener. Vi skal fly, seile og trene mer, både nasjonalt og sammen med våre allierte. I den siste fasen skal vi ruste Forsvaret til å møte det moderne trusselbildet. Derfor investerer vi ubåter, maritime patruljefly og kampfly. I tillegg styrker vi overvåkning og etterretning, slik at vi sikrere bedre situasjonsforståelse og kontroll i våre store havområder.

For å sikre at landmakten kan møte det moderne trusselbildet, gjennomfører regjeringen en utredning av Hæren og Heimevernet, som det også ble enighet om i Stortinget. Forsvarssjefen leder arbeidet sammen med en utvalgt arbeidsgruppe, der blant annet Sjef Hær og Sjef Heimevernet har hver sin utvalgte representant. 

De neste 20 årene er det satt av investeringer på flere titalls milliarder i landmakten. Denne utredningen skal bidra til at vi investerer disse pengene riktig. Høyre mener hovedmålet med landmaktstudien er å sikre en innretning som gir den mest mulig slagkraft, mobilitet, og reaksjonsevne.

Høyres løsninger:

  • Bygge en moderne og relevant landmakt hvor Hæren og Heimevernets oppgaver, struktur og kapasitet videreutvikles for å øke den operative evnen, samtidig som organisasjonens særtrekk ivaretas.
  • Videreutvikle et konsept for bruk av reservister som sikrer Forsvaret relevant kompetanse og bidrar til nødvendig styrkeoppbygging ved behov.
  • Opprettholde og forbedre situasjonsforståelse og evne til krisehåndtering.
  • Styrke reaksjonsevnen, kampkraften og utholdenheten, legge til rette for allierte forsterkninger, styrke bilateralt og flernasjonalt samarbeid, øke den militære tilstedeværelsen og legge til rette for mer øving og trening.
  • Fortsette den nødvendige omstillingen og moderniseringen av Forsvaret for å øke den operative evnen og være godt rustet til å møte dagens og fremtidens trusselbilde.
  • Sikre et helhetlig og balansert forsvar med gjensidig forsterkende kapasiteter innen land-, sjø- og luftmakt.
  • Beholde den allmenne verneplikten fordi den er en viktig del av samfunnskontrakten og et viktig bånd mellom Forsvaret og samfunnet.
  • Sikre sterk norsk territoriell tilstedeværelse i våre nærområder, situasjonsforståelse, suverenitetshevdelse i hele landet og en troverdig forebyggende avskrekking.
  • Fortsette med en reell og betydelig økning av bevilgningene til Forsvaret. Høyre slutter opp om beslutningene fra NATOs toppmøte i Wales i 2014, som fastsetter en målsetting for medlemslandene om gradvis å øke forsvarsbudsjettene opp mot 2 prosent-målet i løpet av et tiår. I tråd med dette vil Høyre også fortsette å bruke minimum 20 prosent av forsvarsbudsjettet på investeringer i Forsvaret.
  • Sørge for at Norge opprettholder de forpliktelser som følger av NATO-samarbeidet, både ved å støtte opp om NATOs permanente tilstedeværelse i Norge og gjennom å ta ansvar for internasjonal sikkerhet og stabilitet som del av alliansen.
  • Videreutvikle det nordiske forsvarssamarbeidet (NORDEFCO) som et tillegg til samarbeidet med våre allierte i NATO.
  • Bekjempe internasjonal terrorisme gjennom politiske og økonomiske virkemidler og gjennom deltagelse i internasjonalt samarbeid og i internasjonale operasjoner.
  • Bidra til å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri med gode gjenkjøpsavtaler.
  • Ivareta dem som får fysiske og psykiske skader etter deltagelse i internasjonale operasjoner for Norge.
  • Samarbeide mer med andre nasjoner om anskaffelse av forsvarsmateriell der det gir operativ og økonomisk merverdi, og stille strenge krav til norsk våpeneksport.
  • Legge til rette for at Forsvarets avdelinger kan øke nivået på øving og trening og sikre kortere klartider.
  • Viderutvikle det bilaterale forsvarssamarbeidet med USA, blant annet ved 287 forhåndslagring av militært materiell i Norge.
  • Styrke den operative kapasiteten i cyberforsvar og etterretning i tråd med ny teknologi og krav til samordning.
  • Styrke samarbeidet mellom politi og forsvar.
  • Videreutvikle totalforsvaret.